Her er Utrops integreringsskala: Hvor integrert er du?

Utrop har i denne utgaven avisen laget en integreringsskala som viser at integreringen er en lang og vanskelig prosess og at integrering har mange forskjellige nivåer.


Utrop nr. 6/2009 (02.04.2009)
Utrop er klar over at dette er kontroversielt. Også i redaksjonen vår har det vært uenighet. Fra historien kjenner vi etnosentriske IQ-tester som ble brukt for å kategorisere mennesker, diskriminere og forskjellsbehandle. Og også en integreringsskala kan misbrukes. I moderne tid har for eksempel Nederland innført en type integreringstest for å bestemme hvem som kan komme til Nederland. I denne testen må søkere dokumenter språkkunnskaper, svare på spørsmål om samfunnet, og det koster 350 Euro å ta testen hver gang. Human Rights Watch har kritisert denne typen siling og kalt det diskriminering.

Likevel har vi laget skalaen. Hensikten er å stikke hull på myter om integreringen.

Den første myten er at integreringen fremstilles og diskuteres som svart-hvitt. Det går ikke an å si at en innvandrer eller folkegruppe enten er integrert eller ikke. Man kan være litt integrert eller helt assimilert. Integrering i Norge er en lang og vanskelig prosess. For mange forsetter denne prosessen hele livet. Man blir ikke helt ferdig integrert, fordi man lærer noe nytt om det nye samfunnet hele tiden.

Den andre myten er oppfatningen om at innvandrere velger ikke å være integrert. Vår skala viser at kommunikasjon og arbeid er viktige elementer i integreringen. Og det finnes dokumentasjon på at innvandrere er de som får jobb sist og ryker ut først. Også innvandrere vi har intervjuet i denne saken forteller om utfordringer med å få utdanningen godkjent, og å få en jobb som de er kvalifisert for. Det er få eller ingen som bevisst velger å ikke integrere seg. Også på andre verdier i skalaen som å få norske venner er det mange som synes er vanskelig. Nordmenn oppleves som reserverte og kalde. Å invitere på middag er noe man gjør med nære venner, og uformelle middagsinvitasjoner er uvanlige i Norge.

Den tredje myten er at mange forbinder integrering med verdi 9 i integreringsskalaen. Er man ikke der, så er man ikke integrert. Skalaen bør være en tankevekker. For en innvandrer som kommer fra et samfunn som er totalt forskjellig fra det norske, hvor absolutt alt er annerledes, er et stort steg for han/henne å komme til for eksempel verdi 5.

De nyankomne til Norge er en svært sammensatt gruppe. Noen kan lettere komme rett til verdi 8 i skalaen, mens andre kan slite med å gå fra verdi 2 til 3. Andre igjen kan lett identifisere seg med verdi 9 i skalaen, selv om de ikke kan norsk.

Flesteparten av innvandrere i Norge antar vi å ligge på verdi 6 i skalaen. Og myndighetenes integreringsarbeid stopper også rundt her. Når bolig, arbeid og språk er på plass, er myndighetens ansvar over. Man blir overlatt til seg selv. Det skapes for eksempel ikke arenaer hvor majoritet og minoritet kan møtes og bli kjent med hverandre. Folkegruppene flytter etterhvert til hovedstaden på søken etter det kulturelle fellesskapet med sin egen etniske gruppe.

Verdiene i skalaen må også kommenteres. Enkelte har blitt overrasket over skalaens verdier, spesielt de første par verdiene og reagerer på de nyankomne blir undervurdert. Men som sagt: de nyankomne har meget ulike utgangspunkter. 

Når bolig, arbeid og språk er på plass, er myndighetens ansvar over. Man blir overlatt til seg selv. Utrop har derfor laget integreringsskala for å vise at integrering er mer enn bosetting og arbeid. Illustrasjon: Leon Espinosa


Integreringsskala

1. Fysisk og praktisk tilpasning til det nye
Innvandrere kommer til Norge fra alle verdens hjørner. Noen kommer fra samfunn som er totalt forskjellig fra det norske. Det første steget når man har kommet til Norge handler om å tilpasse den fysiske tilværelsen. Det kan være å velge klær som er tilpasset det norske klimaet, sko, hansker osv, eller å bruke vannklosett og husholdningsutstyr som komfyr, vaskemaskin osv. Enkelte opplever kultursjokk i denne fasen.

2. Hverdagsmestring i det nye lokalsamfunnet
Hverdagsmestring handler om å kunne klare seg selv i hverdagen. Det kan for eksempel være å finne fram til nærbutikken eller spesialbutikker, banken, postkontoret og skjønne hvordan disse fungerer. Han/hun forstår norsk «pengebruk» – hvordan skaffe og bruke penger.

3. Fundamental forståelse av systemet
Personen har en overfladisk forståelse av hvordan det norske systemet fungerer og vet hvordan man får tak i lege eller politi, og kan orientere seg geografisk i lokalsamfunnet. Personen forstår hvor han/hun kan oppsøke tilbud som norskopplæring og forsøker å finne arbeid, og tilpasser seg, tilsynelatende, forbud og påbud.

4. Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
Personen kan i denne fasen kommunisere på et grunnleggende nivå på norsk, men opplever at språk er den største barrieren. Hun/han begynner å få en forståelse for de kulturelle kodene i det nye samfunnet som kroppsspråk og forståelse for kjønnsrollemønsteret.

5. Omlegging av vaner
Personen i dette stadiet tilpasser sine vaner, tradisjoner og skikker etter det nye samfunnet. På dette nivået tilpasses bare de vanene og skikkene som er vanskelig lar seg kombinere med det nye samfunnet eller livsform. Han/hun adopterer også typiske vaner i det nye samfunnet som for eksempel å bytte ut te med kaffe.

6. Orienterer seg i det norske systemet/byråkratiet
Personen snakker i dette stadiet godt nok norsk til å kommunisere og forstå detaljene i samtalen. Hun/hun forstår det norske systemet, byråkratiet og regelverket. Han/hun har jobb eller sliter med å få jobb/godkjent utdannelse. Hun/han forstår ”nordmennenes kultur”. Personen kan orientere seg i det norske samfunnet, men omgangskretsen er fra hans/hennes egen gruppe og lever etter sosiale normer og regler som eksisterer blant sin egen gruppe.

7. Omfavnelse av det norske
Personen har norske vaner og skikker og omfavner det norske av egen interesse. Han/hun har en dypere forståelse av kulturelle koder, leser norske aviser/tv og oppsøker kulturelle tilbud som kino, bibliotek og svømmehall. Personen har noen etnisk norske venner. Personen har tilpasset seg de norske sosiale normer og regler.

8. Nye verdier
Personen tolerer i dette stadiet nye levemåter, verdier og normer som for eksempel skilsmisse og alternative familieforhold. Han/hun omfavner konsepter som demokrati og ytringsfrihet og har fått en tillit til myndighetene og opptrer på en måte som gjør at de norske får tillit i tvetydige situasjoner.

9. Kritiserer sin egen kultur ut i fra norske verdier
Personen bekjenner seg til de positive norske verdier som likhetstanken, dugnadsånden, rettferdighetsprinsippet og janteloven. Hun/hun har internalisert de nye verdiene og gjort til ”sitt eget”. Personen har tatt typiske norske verdier opp i seg og kritiserer sin egen kultur i lys av disse. Han/hun deltar i det norske kulturlivet/utelivet, har flest norske venner og identifiserer seg som norsk. Gjennom den lange prosessen i det norske samfunnet, er personen mer reflektert over seg selv og samfunnet enn det en del etnisk norske er.

10. Assimilert
Personen tar avstand fra sin egen kultur, verdier og væremåter. Han/hun tar opp i seg både negative og positive verdier fra det nye samfunnet som ”sitt eget”. Han/hun tror at Fremskrittspartiet «har litt rett».