Kommunen gir informasjon om brann

Lettnorsk: Innvandrere opptatt av brannsikkerhet

Seks personer døde i brannen i Urtegata i Oslo i fjor. To av dem var innvandrere. Brannen kom av åpen ild, ifølge en pressemelding fra Oslo politidistrikt.

Oslo politidistrikt bekrefter at brannen kom av åpen ild i en eller annen form.

Flere organisasjoner for innvandrere ville lære mer om sikkerhet etter brannen i Urtegata i Oslo. Mange har spurt om råd hos Brann- og redningsetaten.

– Mange organisasjoner har kommet til oss, blant dem Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, sier Ida Løfsgaard Kojedahl. Hun er informasjonsleder i Brann- og redningsetaten.

Den vanligste årsaken til brann er røyking i sengen og ødelagt elektrisk utstyr.

Organisasjonene vil ha informasjon om brannvern og hvordan folk kan melde fra om brann.

Samarbeid mellom land

Brannetaten vil gjerne gi mer informasjon til innvandrere. Kojedahl forteller at de har holdt foredrag og kurs om brannvern i Oslo. Trossamfunn, borettslag og sykehus har deltatt på kursene.

– Vi startet også en nasjonal kampanje, “Aksjon boligbrann”. Vi gikk fra dør til dør og leverte informasjon på forskjellige språk, forteller Kojedahl.

Brannetaten valgte Romsås som første bydel for kampanjen fordi det bor mange innvandrere der. Også Antirasistisk senter var med i kampanjen. De fortalte lederne på brannstasjonene om kulturen til de forskjellige innvandrergruppene.

Tolker

Etter brannen i Urtegata ville mange vite om de kunne bruke tolk.

– Det fungerer ikke bra å bruke tolk. Bare i Oslo har vi 212 ulike språk, sier Kojedahl.

– Det tar omtrent tre og et halvt minutt å komme til et brannsted når du ringer 110-sentralen, forklarer hun.

Når brannvesenet kommer til stedet, vil de redde så mange mennesker som mulig.

–  Da tar det for lang tid å spørre hvilke språk folk bruker, sier hun.

Men det er alltid noen hos Brannetaten som kan snakke engelsk. Når en person ringer til 110-sentralen med fasttelefon og ikke kan norsk, kan sentralen se adressen. Da kan de sende en bil dit, selv om de ikke har snakket med noen.

Vil hjelpe flere

Brannvesenet i Norden samarbeider om språkproblemer. De vil hjelpe innbyggere som ikke snakker språket i landet. Brannvernforeningen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samarbeider med den norske Brann- og redningsetaten for å gi ut informasjon på flere språk.

Bål på stuegulvet

Alle kulturer lever på forskjellige måter. Men noen ganger er det farlig å ta med vaner fra hjemlandet til norske hus. Bål på stuegulvet hjemme eller å tørke klær på elektriske ovner er eksempler på dette.

– Slike ting skjer heldigvis ikke ofte. Men vi har sett det, sier Kojedahl. En gang fikk de beskjed om brann da en familie hadde laget bål på stuegulvet. De skulle lage mat. En annen gang prøvde en familie å lage mat på toalettgulvet.

Men Kojedahl forteller at den vanligste årsaken til brann er røyking i sengen og ødelagt elektrisk utstyr.

Ordforklaringer

Åpen ild – flamme uten beskyttelse, åpen flamme, for eksempel bål, stearinlys

Påsatt – her: noen tente på med vilje for å lage brann

Trossamfunn – religiøs gruppe, kirkesamfunn, for eksempel: den katolske kirke, Islamic Cultural Centre

Kampanje – kraftig, energisk virksomhet for en bestemt sak

Redde – hjelpe noen som er i en farlig situasjon, for eksempel: redde noen fra å drukne