– Æresbegrepet har gått ut på dato

Unni Wikans bok Om ære har aktualisert bruken av ordet ære. Unge flerkulturelle i Norge føler at de blir satt i bås, og at æresbegrepet har gått ut på dato.

Utrop nr. 4/2009 (05.03.2009)

– Jeg tar til etterretning at de unge flerkulturelle kan føle at de blir en marginalisert gruppe, det er jeg lei for, sier Unni Wikan, professor i sosialantropolgi.

Hun er en sentral person i debatten om innvandring og æresbegrepet. Wikan har i flere tiår forsket på Midtøsten og Asia. Siste bidrag er boken Om ære, gitt ut i november 2008.

Ære er et begrep som i alle samfunn er forbundet med noe positivt. Det handler om verdi i egne og andres øyne, om selvrespekt og sosial respekt. Men makt og ære går hånd i hånd. 

– Ubehaget rundt temaet oppstår fordi vi vil at det skal handle om det gode og det vakre, men det gjør det ikke, sier Wikan. 

Svartmalt begrep

Faiza Moghal, som er leder i Mental Helse, mener at det i dagens debatt primært er negative assosiasjoner knyttet til ordet: for eksempel æresdrap. 

Debatten er også lite nyansert: Kvinner blir raskt plassert i offerrollen, mens innvandrermenn blir kategorisert som voldelige monstre. Moghal mener at problemet blir vist i svart-hvitt.

– Jeg savner gråsonene, de er en del av livet, sier Moghal. 

Rammer også menn

Wikan vil frakoble begrepet ære fra vold og maktmisbruk. Det er ikke bare kvinner som er offer for æreskodeksen. Store byrder henger også  over mannens skuldre. For å unngå gruppetenking er det viktig å fokusere på at vi alle er individer. 

– Som individ kan du endre din holdning, og dette kan gi mening også for din etniske gruppe, sier Wikan. 

Boken hennes er rettet mot et bredt publikum: Lærere, sosialarbeidere og alle som jobber med flyktninger. 

– Nøkkelen er å forstå, også for folk som ikke jobber med det praktiske, understreker Wikan.

Hun gir Faiza Moghal rett i at en del av problemet er mangelen på nyanser i mediene. Fremstillingene er ifølge Wikan ofte basert på antakelser om ”vi og dem”, og ofte går det ut over muslimer.

For å få en nyansert debatt utfordrer hun unge flerkulturelle til å stille kritiske spørsmål. Det er flere som kan delta aktivt for å få til holdningsendringer. Spesielt viktig er det å ta et aktivt grep om sitt eget liv, sier Wikan. 

Objektiv forskning

– Jeg har prøvd å være så saklig som mulig, men jeg bærer med meg mitt subjektive ståsted, ikke minst som kvinne. Det var tungt og vanskelig å behandle æresbegrepet. Jeg ble berørt. Det var ofte jeg måtte legge fra meg arkene og rett og slett ta en pause, forteller Wikan som understreker at det som kommer frem i boken dessverre kan gjøre det vanskeligere for unge innvandrere. 

– Men vi må våge å ta tak i spørsmål som er ubehaglige, understreker hun. 

Lei av å bli satt i bås

– Jeg forstår det slik at begrepene makt og ære henger tett sammen. Det er sterkt knyttet til din posisjon i samfunnet, forklarer sosiologistudent Sidra Khalid.

Det er – ifølge henne – en fasade som du viser til alle i samfunnet. Hun mener mediene skaper assosiasjoner mellom innvandrere, vold og ære. 

– De tilfellene der ære spiller en rolle, blir blåst opp. 

Khalid er lei av å bli plassert i en gruppe av majoritetssamfunnet. Hun mener at det også er mange norske kvinner som blir utsatt for vold og trusler i parforhold.

Når det skjer blir det kalt familietragedie, mens samme lovbrudd blir omtalt som æresrelatert og æresdrap når det er begått av innvandrermenn, mener Khalid. 

– Men ser vi under overflaten, tror jeg det finnes mange likheter mellom ”æresdrap” hos innvandrere og etniske nordmenn. 

Sidra Khalid tror mediene bevisst ikke kaller etnisk norske tilfeller for kvinneundertrykkelse. Her legges det isteden vekt på personlige grunner, for eksempel alkoholmisbruk. 

Mot falskhet

– Vi må gå bak fasaden, sier Khalid. 

Nøkkelen er åpenhet. Annengenerasjonens innvandrere er ifølge sosiologistudenten mindre opptatt av fasaden. De ønsker ikke å leve et dobbeltliv. 

– En økt grad av åpenhet vil gjøre debatten enklere, og slik som i den feministiske revolusjonen må vi begynne å snakke om oss selv, sier Khalid.