– Mangfoldsåret var forhastet

Regjeringen satset stort på Mangfoldsåret 2008. Men mange kommuner mener de fikk for lite informasjon for sent. Dermed ble den lokale effekten av de 36 millionene regjeringen bevilget meget begrenset.
Utrop nr. 4/2009 (05.03.2009)
åpningen av Mangfoldsåret 2008 i Akershus 24.01 i Lillestrøm Kultursenter.
Foto: Åsmund Kilde
Vi fikk informasjon om Mangfoldsåret, men ingen retningslinjer for hvordan vi burde gå fram, sier kultursjef Birger Hekkelstrand, mangfoldsårets kontakt i Vestby kommune.

Han syntes det var vanskelig og lite fruktbart å søke om midler til tiltak for aktiviteter når han ikke ante hvor behovet lå. Derfor tok han initiativ til å foreta en undersøkelse om innvandreres kulturvaner i Follo-kommunene Vestby, Frogn, Oppegård, Ski og Ås. Den viste at innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn deltar mindre i det lokale kulturlivet enn etniske nordmenn. Kommunene fikk flere enkeltforslag til hvordan de kunne få innvandrerne med.

Nå vet vi hvor skoen trykker og kan starte arbeidet. Problemet er bare at nå er de statlige tilskuddene borte og vi må finansiere tiltak og aktiviteter selv, sier Hekkelstrand oppgitt.

Forhastet
Han mente at det var helt nødvendig å gjennomføre undersøkelsen før man begynte å planlegge tiltak og aktiviteter. Ellers kunne prosjektet ifølge kultursjefen lett ha blitt oppfattet som noe som kastet bort både kommunens-, fylkeskommunens- og statens penger.

Siden informasjonen om Mangfoldsåret kom senhøstes 2007, var det ikke mulig å gjennomføre undersøkelsen i forkant av Mangfoldsåret. Hekkelstrand tror regjeringens beslutning om å øremerke midler til kun 2008 kan ha vært noe forhastet og synes at kommunene burde fått bedre tid til å forberede seg.

Bente Møller, leder for Mangfoldsårets sekretariat, er enig i kritikken og skulle selv ønske hun hadde hatt bedre tid til å planlegge. Hun håper at kommunene vil fortsette det gode arbeidet de har begynt.

Dette er et langsiktig prosjekt. Det var aldri meningen at dette skulle være gjort på ett år, understreker hun.

Bare på norsk
Undersøkelsen viser til informasjonsmangel og språkproblemer, dårlig økonomi og kulturbarrierer som hovedårsaker til den dårlige deltagelsen i kulturlivet blant nordmenn med innvandrerbakgrunn.
  • Det er mangel på kommunikasjon som virker ekskluderende, sier Nora Ingdal, forskningsleder for undersøkelsen.

    Mange av deltagerne i undersøkelsen hadde problemer med å orientere seg om kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet. Aktuelle internettsider var vanskelige å navigere seg rundt på, og veldig lite eller ikke noe informasjon er oversatt til engelsk. Det var også vanskelig for foreldre med begrensede norskkunnskaper å melde barna på kulturskolen.

    En annen faktor som bidrar til å redusere innvandreres kulturaktiviteter er den lave deltagelsen i organisasjonslivet generelt. Mens 80 prosent av alle etniske nordmenn er medlemmer i en organisasjon, gjelder dette kun 40 prosent av nordmenn med innvandrerbakgrunn.

    Eksempel til etterfølgelse
    Oppegård kommune kom best ut av undersøkelsen ved at kommunen bevisst har brukt kultur som et virkemiddel for å fremme integrering av innvandrere. Det finnes også flere ordninger som bidrar til å gjøre det lettere for personer med innvandrerbakgrunn å engasjere seg i kulturlivet: internasjonal kafe, subsidiering av plasser for barn med innvandrerbakgrunn i kulturskolen og bruk av ledsagere. En ledsager er en person fra lokalmiljøet som følger og veileder når noen skal i teateret eller på andre nye kulturaktiviteter for første gang.

    – Det er mange som er redde for å delta på kulturarrangementer fordi de ikke er kjent med kulturen og etiketten, sier Ingdal.

    Kommunen samarbeider tett med de forskjellige innvandrerorganisasjonene, og når dermed ut med informasjon om kulturarrangementer.

    Lokale prosjekter
    Nora Ingdal mener at det burde vært satset mer på lokale prosjekter fordi det er i lokalmiljøet man må starte for å øke det kulturelle mangfoldet i befolkningen som helhet.

    Når foreldrene ikke deltar i kulturlivet, er det klart at dette gjenspeiles blant barna, sier hun.

    36 millioner er mye penger, men allikevel ikke nok, mener Arne Thomassen, Mangfoldsårets fylkeskontakt i Akershus fylkeskommune.

    – Bevilgningene til Mangfoldsåret 2008 burde ha vært langt større. Med det hadde man også gitt et klart signal om at dette er viktig for det "nye Norge" og samfunnsutviklingen som sådan, sier Thomassen.

  • Kulturrådet har fått tildelt nye tolv millioner øremerket til å bidra til kulturelt mangfold i 2009.

  • Kommenterer ikke
  • Kultur- og Kirkeminister Trond Giske har tidligere vært veldig ivrig til å kommentere Mangfoldsåret, men ville ikke kommentere da Utrop konfronterte ham med denne kritikken.

  • Faktaboks
    Mangfoldsåret 2008 var regjeringens store prosjekt for å øke det kulturelle mangfoldet i norsk kunst- og kulturliv.

  • Et av hovedmålene var at ingen skal kunne ekskluderes fra kulturtilbud på grunn av kjønn, alder, klasse, legning, religiøs-kulturell tilknytning eller ulike grader av funksjonsdyktighet.

Satsingen skulle være startskuddet for å skape et kulturliv som reflekterte det norske samfunnet. Nå sier flere aktører at året var for dårlig planlagt.