Foto: radiolatinamerika.no
- Vi andre og dere nordmenn - 17.07.2014
Ofte hører vi, og opplever både i aviser og reklame, ”norsk” og ”nordmenn” når den egentlige meningen er å beskrive innbyggere i Norge, uansett nasjonalitet.
“Halvparten av norske storrøykere, de som røyker minst 25 om dagen, døde før de var 70 år”. Da kan vi utlendinger bare slappe av og fortsette å røyke? Istedenfor ”norske storrøykere” bør det ha stått ”storrøykere i Norge”.
“Mange nordmenn gruer seg til å åpne regninger som kommer i posten”. Er det slik at vi som ikke er norske ler når vi får regninger?
Noen indiske venner observerte at naboene i blokken hadde dugnad. Ingen hadde spurt dem om de hadde lyst til å delta.
“Motefargene for norske kvinner i år blir sort og lilla.” Hva med oss andre kvinner da? Bør vi holde oss til hvit og grønn?
“Hvert år dør 50 000 nordmenn av hjerte- og karsykdommer.” Da behøver vel ikke vi andre bekymre oss?
Det ser ut som om ekskludering av utlendinger kan innprentes i nordmenn fra da de er unge. Noen av oss utlendinger i blokken vår ble oppgitte da vi hørte en dame i nabolaget rope til en liten gutt som hadde falt og slått seg ”Opp med deg – kjekke norske gutter gråter ikke”.
Stadig ekskludering
Noen indiske venner som jeg besøkte stod på verandaen og observerte at naboene i blokken hadde en dugnad. Mine venner spurte meg om hva det var som foregikk. Ingen av naboene hadde forklart noe til dem, ei heller spurt dem om de hadde lyst til å delta.
Når vi stadig ekskluderes kan vel ikke dere nordmenn vente at vi identifiserer oss med dere, og drar lasset sammen med dere? Vil det ikke være en fordel for samfunnet om innbyggerne samarbeidet?
De stadige påminnelsene om mangel på tilhørighet som vi utsettes for kan arte seg som litt komiske. Men dette er alvorlig. Hvorfor? Fordi rasisme starter først med hjernevask av individer, hvor de lærer å overse og usynliggjøre “de andre”. Fordi de ikke er “som oss”.
