Tilpasninger: Førstelinjetjenesten har mye å lære om å møte minoriteter på deres egne premisser, hevder kronikkforfatteren.
Foto: Asker kommune

Like regler – ulike muligheter

Utfordringer i førstelinjens møte med etniske minoriteter.

Utrop nr. 8/2010 (13.05.2010)

I media har man de siste årene en rekke ganger slått opp saker der personer med innvandrerbakgrunn har følt seg utsatt for diskriminering/ rasisme av en offentlig instans. Årsaken til dette kan ofte ligge i underbemanning i ulike offentlige etater, som kan føre til lang saksbehandlingstid og stressete/sure medarbeidere.

Når personer med innvandrerbakgrunn har negative opplevelser med offentlige instanser trenger dette med andre ord ikke ha sin årsak i rasisme/diskriminering. Eksisterende feil, mangler og dårlige rutiner rammer både etniske nordmenn og flerkulturelle grupper.

Mer utsatt
Men enten man snakker om bevisst etnisk diskriminering eller ikke, foreligger det faktorer som gjør at innvandrergrupper har vanskeligere for å ivareta sine interesser og fremme sine behov. Dårlig samhandling mellom det offentlige og minoriteter kan skje gjennom direkte kommunikasjon. Diskriminering kan også forekomme ved at det offentlige har mangelfull kulturforståelse når det utformes lov- og regelverk, slik at minoritetenes interesser ikke blir ivaretatt.

Våre normer, verdier og atferd avspeiler vår kulturelle bakgrunn, og muligheten for misforståelser er større når kommunikasjonens kompleksitet øker. Mennesker fra andre land har sammensatte og ofte forskjellige utgangspunkt for å være i Norge. De har også ulike verdier, kulturer og norskkunnskaper. Dette påvirker hvordan samhandlingen med det offentlige blir.

Fare for fordommer
Ifølge forvaltningsloven har offentlige tjenester en informasjons- og veiledningsplikt overfor alle brukere. Dette medfører et ansvar også i samhandling med minoritetsspråklige. Særlig yrkesgrupper som arbeider for og med mennesker, ansatte i førstelinjetjenesten, er utsatte. Vi bærer alle med oss erfaringer og holdninger, ingen er fri for fordommer. Systematiske fordommer gir grunnlag for rasisme, og hvis man er i miljø som svarer til ens egne forventinger og fordommer, kan fordommene få ekstra godt fotfeste. Disse holdningene forekommer hos en del ansatte i førstelinjetjenesten, og kan føre til dårlig samhandling, til og med direkte rasisme.

Få ansatte med annen bakgrunn
Språk og kulturelle forskjeller gjør det vanskelig å forstå bruker. Samhandlingen vil lide på grunn av saksbehandleres manglende kunnskap om andre kulturer, verdier og tankemåter. Dette kompliseres ytterligere med at det er viktig at saksbehandlere ikke generaliserer på bakgrunn av statsborgerskap eller religion. En viktig årsak til dårlig samhandling er at det er få ansatte med minoritetsbakgrunn. Det er viktig med en rekrutteringspolitikk som gjør at de ansatte gjenspeiler den befolkningen de er satt til å betjene. Slik kan den tverrkulturelle kompetansen øke, samtidig som det gir en positiv signaleffekt at personer med innvandrerbakgrunn befinner seg på begge sider av skranken.

Politiets dilemma
Politiet har blitt kritisert for at de oftere stopper dem med en annen etnisk bakgrunn. Dette blir av mange oppfattet som stigmatiserende og diskriminerende. Mange innvandrere opplever at de mistenkeliggjøres på grunn av sitt utseende, mens politiet på sin side opplever at mange innvandrere fortolker konfliktsituasjoner som rasistisk motivert, uansett hva det handler om. Hvis politibetjentene i større grad hadde gjenspeilet befolkningen, kunne det vært enklere for politiet å forklare hvorfor en person blir stoppet og hva hensikten med kontrollen er.

Politiet hadde da hatt et bedre utgangspunkt  for å kommunisere med ulike grupper. En politibetjent som er andre generasjons pakistansk innvandrer vil ha en tilleggskompetanse når det gjelder språk og kultur. Pakistanere som bringes inn til politivakta, vil forstå lettere hva som skjer når han snakker urdu og punjabi til dem. Samtidig vil en politibetjent med en slik bakgrunn også forstå de sosiale kodekser hvis politiet må dra hjem til familier av pakistansk opprinnelse.

Her er det likevel viktig å være bevisst at det kan skje en sterk sosialisering inn i yrket som gjør at etnisk bakgrunn blir mindre viktig. Lojaliteten til yrkesgruppen kan bli dominerende og påvirker en da til å internalisere negative holdninger som eventuelt er i kulturen på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at saksbehandlerne, også de med annen etnisk opprinnelse, har en sterk bevissthet om egne holdninger og egen atferd.

Jus og kultur

Kommunikasjon på tvers av kulturelle forskjeller stiller spesielle krav til det offentlige, herunder politiet. Behovet for slik kommunikasjon har økt ved at vi har fått flere innvandrere til Norge. Ansatte i førstelinjen møter daglig folk som må fortelle sin livshistorie, svare på spørsmål eller gi sin versjon av en situasjon. Selv om man forsøker å forstå den andre parten, kan resultatet blir det motsatte.

Det er også slik folk fra andre kulturer ikke alltid bruker våre koder selv om de har lært vårt språk. For personer som snakker dårlig norsk, og ikke er vant med de juridiske kodene eller mer allmenne norske kulturelle koder, vil vanskelighetene med å forstå hva som foregår i rettssalen bli store. De har derfor ikke samme forutsetninger for å gjøre gjeldende sine rettigheter og oppfylle sine plikter under prosessen.

Retten til fri tolk og oversettelse blir derfor en viktig rettsikkerhetsgaranti. Tolking gjør det mulig for fagpersoner og offentlige tjenestemenn å informere og veilede på tross av språkbarrierene. Forsvarlig kommunikasjon er en forutsetning for å ivareta rettsikkerheten i en sak.

Nye premisser

Integrering er en tosidig prosess som handler om at også det norske samfunn må endre og tilpasse seg. Norsk integreringspolitikk har som målsetting at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter, uavhengig av etnisk eller språklig bakgrunn. For å nå dette målet er det ikke bare nødvendig, slik fokuset har vært fram til nå, at innvandrere og flyktninger lærer seg norsk og setter seg inn i norske samfunnsforhold.

For at samhandlingen mellom førstelinjen og minoriteter skal bli bedre, må offentlige tjenester tilpasses og endres i forhold til ulike brukergrupper. Det organisatoriske apparatet, og ikke minst personal- og kompetansepolitikken i virksomheten, må integrere minoritetsperspektivet for å møte de utfordringene førstelinjen står overfor. Vår kulturelle oppfatning endres gjennom møter med andre måter å tenke på og andre måter å forholde seg til verden på. Vi skal vise respekt og toleranse for annerledeshet. Det er viktig å forstå andre mennesker ut fra deres kulturelt betingede verdier og premisser.