Foto : Flickr/Creative Commons
Latest posts by Sonia Esperanza (see all)
- Ordet innvandrer er ikke negativt! - 06.02.2015
For meg er det provoserende å se at minoriteter snakker om seg selv som sårbare og stakkarslige. Det provoserer meg når noen er opphengt i å poengtere at ordet innvandrer er noe negativt. Det er faktisk ikke ordet i seg selv som er negativt, men holdningen bak.
Jeg er en første generasjons innvandrer, jeg er 25 år gammel og jobber som barnepedagog. Jeg er varamedlem i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkning og myndighetene (KIM) og ønsker å fremheve et annet perspektiv enn det journalist i Utrop Hina Aslam har tatt til orde for, om det Safia Abdi (også hun journalist i Utrop) har skrevet om Audun Lysbakken.
Ikke utenfor
At man føler seg som en ”inntrenger” eller at man føler seg ”utenfor” og ekskludert fra samfunnet, er etter min mening en subjektiv og veldig personlig oppfatning av virkeligheten. Jeg føler det ikke slik, selv med mitt eksotiske utseende, utenlandsk navn, verdier, holdninger og en kultur jeg stolt viser fram. Jeg føler ikke at jeg står på kanten eller på utsiden av samfunnet på noen måte.
Spørsmålet om hvorfor man føler seg ekskludert fra samfunnet, er for meg et veldig vagt og samtidig meget personlig spørsmål.
Er det et negativt fokus i media? Ja, men det er ofte vi selv som minoriteter som også er negative. Vi kan ikke forvente at media og det norske samfunnet skal fokusere på noe annet enn det negative, hvis ikke vi først og fremst holder fram det positive. Det handler om å ta ansvar og vise hvem man er som menneske, ikke som innvandrer eller norsk, men som et individ. Det er det som betyr noe. Jeg er veldig bevisst på hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvor jeg vil. Det ingen andre enn meg selv som setter noen begrensninger for mitt liv, verken det norske samfunnet eller innvandrersamfunnet.
Å få nye muligheter
Spørsmålet blir så: hva kan jeg gjøre? Jeg vil heller tenke hvor heldig jeg er som bor i Norge, og at jeg får brukt alle mulighetene her til å bygge opp livet mitt slik jeg ønsker og kan være stolt av.
I hjemlandet mitt Bangladesh hadde jeg ikke hatt de samme mulighetene. Der ville jeg heller ikke møte på de samme utfordringene jeg må takle her i Norge hver eneste dag, men i Norge har jeg i hvert fall ytringsfrihet til både å kunne uttrykke meg, og leve livet mitt akkurat slik jeg vil. Har du de samme mulighetene og friheten i hjemlandet ditt? Husk at det er du og jeg som person som har en betydning, ikke ord som innvandrer eller norsk.
