Konfliktområde: Quetta er hovedstaden i provinsen Balochistan i Pakistan. Regjeringens uforsonlige politikk i møtet med provinsen ønske om mer selvstyre har medført alvorlige brudd på menneskerettighetene.
Foto: Flickr

Balochistan – Pakistans hemmelige krig

Situasjonen i Pakistans største provins Balochistan er prekær. Pakistans regjering har vært i konflikt med provinsen siden dens opprettelse og har slått ned på sine motstandere der på nådeløst og brutalt vis. På grunn av regjeringens kompromissløshet har flere tusen uskyldige menn, kvinner og barn mistet livet.

Utrop nr. 8/2011 (12.05.2011)

Balochistan har vært gjennom fire opprør, og er i skrivende stund i sitt femte i kampen om likeverd, utvidede rettigheter og tilgang til lokale naturressurser. Pakistans tidligere president Pervez Musharraf initierte dagens opprør med å drepe Nawab Akbar Khan Bugti i 2005. Bugti var en respektert stammeleder, som også fungerte som guvernør fra 1973 til 1974 og «chief minister» fra 1989 til 1990 i Balochistan. Siden da har konflikten eskalert ytterligere. Musharraf adopterte tidlig strategien til sin tidligere diktatorkollega, Augusto Pinochet: Mange balochere (det opereres med tall fra 800 til flere tusen) ble plukket opp av sikkerhetstjenestene ISI og MI i samarbeid med den beryktede paramilitære organisasjonen FC (Frontier Corps), for så å bli sporløst borte – en praksis som i stor grad fortsatt er i bruk i dag.

Politiet samarbeider ikke
Ofrenes familier har forgjeves forsøkt å komme i kontakt med sine kjære. De har blant annet gjennomført en sultestreik med ett års varighet uten resultat. Det har også blitt opprettet en organisasjon –  Voice for Baloch Missing Persons (VFBMP) – som er en felles front for familiene til bortførte personer. VFBMP er også representert på internasjonalt nivå (henviser til http://www.bygwaah.com/). Organisasjonen har kompilert lister over bortførte personer, og er blitt presentert for pakistanske myndigheter, uten at dette har ført til noe. Selv etter press fra domstolene har lokalt politi nektet å registrere anmeldelser mot sikkerhetstjenestene. Domstolene har til tross for utallige lovnader ikke vært i stand til å gjenfinne en eneste bortført person. De forsvunne er ifølge avisen Sri Lanka Guardian fremdeles savnet.

Bortfører ressurspersoner
Siden juli 2010 har over 150 av de bortførte blitt funnet døde i avsidesliggende strøk. Likene har båret preg av grov tortur, blant annet utstukne øyne, avskårne ører/neser og drillmerker på kroppen. Likene har i noen tilfeller vært ugjenkjennelige, skriver The Guardian. Blant disse finnes også flere mindreårige. Liket til Majeed Ahmed Zehri, en 14 år gammel elev i åttende klasse og medlem av BSO – Azad (Baloch Students Organisation – Balochistans største student organisasjon), ble funnet i et øde område i Khuzdar 24. oktober 2010. Abid Baloch, elev i niende klasse fra Parom i Panjgur, ble bortført med makt 23. januar 2011 av pakistanske sikkerhetsstyrker, og funnet drept fire dager senere av en gjeter i Gwargo.

Flertallet av ofrene er journalister, leger, menneskerettighetsaktivister (blant annet Naeem Sabir, som jobbet for Human Rights Comission of Pakistan), advokater, studenter, poeter, lærere og andre med høy utdanning og bevissthet rundt sine rettigheter. Bare i løpet av den siste uken har likene etter syv personer dukket opp, deriblant Siddique Eido Baloch – journalist og menneskerettighetsaktivist i arbeid for Human Rights Commission of Pakistan.

Rapporterer ikke
Pakistan toppet i 2010 listen over land med verst arbeidsvilkår for journalister. Et dusin journalister ble drept, hvorav de fleste var fra Balochistan. Militæret, politiet og FC begår daglig grove menneskerettighetsbrudd, uten at det får konsekvenser, ifølge den pakistanske avisen Daily Times. I skrivende stund foregår flere militæraksjoner på forskjellige steder i Balochistan (blant annet i Pat-Feeder området i Nasirabad). Det er meldt om flere drepte – deriblant kvinner og barn – og plyndring i stor skala. Flere hus er jevnet med jorden, og buskap (livsgrunnlaget for fattige Balochere) har også blitt drept. Pakistanske medier rapporterer sjeldent om realitetene i Balochistan, også dette ifølge Daily Times.

Ali Dayan Hassan, representant for Pakistan Human Rights Watch, ble i et intervju med den pakistanske avisen The News on Sunday stilt spørsmål om hvorvidt det er tilstrekkelig internasjonalt og nasjonalt fokus på menneskerettighetssituasjonen i Balochistan. Svaret hans lød: ”Dessverre er det ikke slik. Pakistanske medier rapporterer ikke om den brutale virkeligheten i Balochistan på en meningsfull måte. Til tross for at provinsen er av stor strategisk interesse for verden, lider dens mennesker av vedvarende, systematiske og utbredte brudd på menneskerettighetene utført av både statlige myndigheter og av ikke-statlige aktører. Det er på tide at pakistanere og verden viser oppmerksomhet til saken."

Myrder kritikere
Situasjonen i Balochistan har blitt såpass alvorlig at USA har vist bekymring og Amnesty International har publisert to artikler om Balochistan på kort tid med de talende titlene «Pakistan: Investigate murder and torture of Baloch activists» og «Pakistan: Balochistan atrocities continue to rise».

Den siste trenden er at personer som har vært med på å skape åpenhet rundt forsvinningene og belyst emnet, også har blitt offer for denne praksisen. Det gjelder blant annet menneskerettighetsaktivister som har samlet informasjon om bortførte personer, advokater som har representert berørte familier og nylig også dommere.

Norsk statsborger bortført
Familien til den kidnappede norske statsborgeren Ehsan Arjomandi er meget bekymret over den alarmerende utviklingen. Sist Ehsan Arjomandi ble observert i live befant han seg i et fengsel i Malir i Sindh-provinsen. Siden har ikke familien hørt fra ham. Følgelig frykter familien det verste, og håpet svinner i takt med norske myndigheters passivitet i saken.

Dersom Iran og Pakistan opprettholder utleveringsavtalen for sine respektive balochiske minoriteter (Iran har en egen balochisk minoritet som holder til i Sistan-va-Balochistan provinsen, som grenser mot det pakistanske Balochistan), er det stor fare for at Ehsan kan havne i klørne på iranske myndigheter, der han går en sikker død i vente.  Den mest kjente iranske intervensjonen i Balochistan var under det tredje opprøret, der Iran i samarbeid med Pakistan systematisk slo ned på opprøret som varte i fire år (1973-1977).

Det har vært fire opprør tidligere, men dagens reaksjon fra Pakistan har overgått dem alle i brutalitet og omfang. Situasjonen i Balochistan er imidlertid ikke fastlåst. Det finnes banale tiltak, som den vestlige verdenen tar for gitt. Grunnleggende menneskerettigheter vil være en god start. Balochere blir behandlet som annenrangsborgere på sitt eget jord. Pakistan har tidligere motvillig erfart hva konsekvensene av en slik undertrykkelse kan være; opprettelse av dagens Bangladesh (tidligere Øst-Pakistan). I tråd med forandringene i Midtøsten, bør Pakistan tilstrebe en rasjonell tilnærming til konflikten for å unngå en fremtidig Vest-Pakistan (Balochistan).