Leder

Enøyd korstog

Blant innvandrere er det færre i jobb sammenlignet med majoritetsbefolkningen, viser nye tall fra SSB (Foto: Illustrasjon)
Foto: Mathias Klang
Hege Storhaug ønsker seg en debatt om fakta. Men hun overser tall og perspektiver som ikke passer inn i hennes ensidig negative bilde av innvandringen og dens konsekvenser. 

Er innvandrere lønnsomme eller ulønnsomme for den norske stat? Dette spørsmålet har plaget mang en innvandringsskeptiker lenge. Den underliggende frykten er nokså dårlig skjult: Innvandrere truer Norge, nordmenn og norsk kultur. Og nå altså statsfinansene. 

Den nye selvsikkerheten blant innvandringskritikere både på høyre- og venstresiden de siste to årene når det gjelder spørsmålet om innvandrernes lønnsomhet, skyldes blant annet det såkalte Brochmann-utvalget (2011), som så på langsiktige perspektiver og utsikter for den norske velferdsstaten, og SSB-rapporten “Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring” (2012), som blant annet konkret tok for seg om innvandring vil bety økte kostnader for staten i fremtiden.

I vår fulgte Finansavisen opp med en lengre reportasjeserie der de laget ulike beregninger om innvandringens kostnader for staten. Finansavisen baserte beregningene sine på SSBs tall. Regnskapet Finansavisen kom frem til, var tilsynelatende alarmerende. Problemet var bare at de hadde tatt forutsetning i SSBs «innvandringsregnskap» for gitt, og disse var nokså sikkert gale, ifølge en av Norges mer profilerte økonomer, Kjetil Storesletten, professor ved UiO. Storesletten lagde utkast til et alternativt regnskap. Det viste et helt annet og mer positivt bilde av innvandringens følger de neste tiårene.

Storhaug fortsetter å fremstille Finansavisens tall som fakta, ja til og med som den store Sannheten om innvandringens følger.

Men da Storeslettens perspektiver kom frem, ville ikke Storhaug ta dem på alvor. Storhaug fortsetter i stedet, f eks på NRK Ytring 4. august, å fremstille Finansavisens tall som fakta, ja til og med som den store Sannheten om innvandringens følger. Det er mildt sagt problematisk all den tid den finnes tungtveiende innvendinger fra fagfolk (se også dagens sak i Aftenposten). Det hører med til historien at Finansavisens reportasjeserie har ført til jubel, eller rettere sagt dommedagsstemning, på hele den innvandringskritiske høyresiden, og flere Frp-representanter har tatt opp saken i spørretimen etter at sakene sto på trykk i april.

Fakta må på bordet. Det er viktig i en hver sunn, demokratisk debatt. Men kun å trekke frem de “fakta” som passer en selv, bringer oss ikke videre på den lange veien vi tydeligvis ennå har å gå for å få til en mer realistisk forståelse av fenomenet innvandring i norsk offentlighet. 

Illustrasjonsfotoet til saken