Utenlandschilenere har i årene etter at det sivile demokratiets gjenninnføring ikke fått adgang til å stemme. Ved presidentvalget i 2017 så bør dette kunne bli en selvfølge, mener kommentarforfatteren.
Foto: Faksimile/Facebook
Kommentar

Valg uten alles stemmer

I dag skal opposisjonskandidaten Michelle Bachelet og den regjerende høyresidens kandidat Evelyn Matthei kjempe om presidentstolen. Men ikke alle chilenere får være med og avgjøre hvem av de to som skal vinne.

Utrop nr. 46/2013 (05.12.2013)

Ved et valg tar de fleste av oss for gitt at alle landets borgere har rett å stemme. Men det stemmer ikke alltid, selv ikke i alle demokratiske land. Chilenere i utlandet har ikke anledning til å stemme.

Grunnloven fra 1980, utformet under militærdiktaturet, er den som i stor grad har vært gjeldende i landet etter at sivilt styre ble gjeninnført ti år senere. Grunnloven hadde som formål å sikre et "beskyttet folkestyre", og fastslo en rekke kontroversielle bestemmelser. En av disse er at chilenere i utlandet ikke kan stemme. Selv om de har chilensk pass, eller navnet står oppført i valgregisteret. Ingen ambassader eller konsulater vil ta dem imot med så mye som en rusten valgurne.

Ifølge landets offisielle statistikkbyrå, INE, bor opptil 900.000 chilenere i utlandet. Tallet blir også høyere medregnet utenlandskfødte av chilenske foreldre. Til sammenligning er det ca. 13 millioner stemmeberettigede i Chile.

Backlash og tabu
Grunnen kan enkelt og greit være at Chiles institusjoner (og ikke minst politiske krefter) som tradisjonelt støttet opp om regimet, lenge har fryktet politisk hevn fra diasporaen. Særlig med tanke på at et stort flertall av utenlandschilenerne selv måtte rømme fra militærdiktaturet (1973-90).

En slik frykt har i etterkant vist seg å være noe overdrevet. I de siste fire årene har en sentrum-høyrevridd regjering, ledet av Sebastian Pinera, vist seg å være overraskende lydhør for det som lenge har vært et kneblet og tabubelagt emne. Både hans parti Renovacion Nacional og det enda mer høyrevridde Union Democratica Independiente har lenge fungert som fartsdempere i det chilenske senatet hver gang spørsmålet har blitt tatt opp til drøfting.

Et folkekrav
Under valgkampen i år har også opposisjonskandidaten Michelle Bachelet meldt seg på i debatten. Først og fremst har hun snakket om utenlandschileneres stemmerett som ledd i en større konstitusjonelt debatt. Det er likevel ikke vanskelig å forstå de progressive kreftenes krav om at hun skal være mer presis og mer offensiv i forhold til konkret politisk satsing.

Samtidig som valget foregikk også det et alternativt e-valg blant utenlandschilenere, i ren trass, men også med tydelige entusiasme for hjemlandet og demokratiet. Selv om ikke alle formelle krav til valgprosesser var på plass, virket arrangementet seriøst nok, og ga et klart budskap til politikerne i Chile - stemmen vår teller også.

Sent på kvelden og natten norsk tid går altså siste og avgjørende valgomgang. Jeg håper inderlig at dette er det siste valget hvor en gruppe blir ekskludert fra valgprosessen. I 2007, sist Bachelet var president, var hun innom Norge. Hun refererte til chilenerne og norske borgere av chilensk avstamning som "en del av vår 13. region, regionen av chilenere som befinner seg utenfor fedrelandet". 

Kjærlige ord, vel og bra. Nå må det handling til. Og helst gjennom en lov som tar hensyn til et ufravikelig og rettmessig folkekrav.