Iranere i California viser sin støtte til dem som protesterte i forbindelse med "Den grønne revolusjonen" i Iran i 2009, da mange tusen samlet seg i gatene for å protestere mot regimet. Men prostestene ble slått hardt ned på av myndighetene og førte ikke til regimets fall slik særlig mange eksiliranere hadde håpet.
Foto: Mike Palmer

En sekulær bølge skyller over Iran

Revolusjonen i 1979 har gjort at mange iranere har forlatt sin religion. I dag er den sekulære bevegelsen den klart sterkeste blant iranerne, hevder innsenderen. 

Utrop nr. 9/2014 (27.02.2014)

Irans befolkning på 80 millioner består av en rekke ulike etnisiteter. Ved siden av persere, som utgjør majoriteten, finnes minoriteter som aserbajdsjanere, kurdere, baluchere, arabere, tyrkere, lurs, qashqai, bakhtiari, armenere, assyrere og jøder. Språk og religion utgjør de grunnleggende skillene mellom disse minoritetene. For eksempel er assyrerne og armenerne kristne, mens arabere, kurdere og baluchere er sunni- og sjiamuslimer, og det finnes flere andre.

Dette ses på som tradisjonelle, historiske skiller. Etter hvert har språkene nærmet seg hverandre, og skillene mellom gruppene har blitt mindre tydelige. På den annen side har religion vært den viktigste identitetsmarkøren for enkelte grupper, slik som jøder og bahaier, selv om bahai ennå ikke er offisielt anerkjent av myndighetene.

USAs interesser
Enkelte av de endringene Iran har gjennomgått i løpet av de tre siste tiårene, tydeliggjør også disse tradisjonelle skillelinjene. Revolusjonen som fant sted i 1979, da islamistene overtok makten, kom på et tidspunkt da iranerne hadde høyrere forventninger enn noen gang tidligere om et bedre liv.
Bakteppet for revolusjonen var Den kalde krigen. Iran grenset til en sovjetisk koloni, og USA og dets allierte trengte Iran som en buffer i regionen. I kjølvannet av revolusjonen, på en konferanse i Guadaloupe City, tok derfor tok USA Iran inn i varmen som antikommunistisk kraft. Mange iranere var skuffet etter at islamistene tok makten. Islam, som var majoritetens religion og hadde vært bevart intakt i over 1400 år, var omgjort til et maktmiddel og hadde blitt gjenstand for angrep fra landets kapitalistiske regjering. Da islamistene kom til makten, begynte de å blande seg inn i folks liv i religionens navn. De begynte med henrettelser og begrenset folks livsutfoldelse med sine islamske lover og kulturelle regler.

Det var det avgjørende øyeblikket. Millioner av iranere begynte å undersøke islam og islamsk kultur på nytt, og de la vekk sin religiøse tro.

Svekket nasjonens fundament
Dermed ble nasjonens fundament svekket som følge av at man kalte den islamsk. I dag er det millioner av mennesker som ikke lenger anerkjenner islam. Denne sekulariseringstendensen har vokst utelukkende i den yngre generasjonen, mens de eldre har beholdt sin tro. Men generelt kan vi si at den antireligiøse bevegelsen i Iran er på sitt sterkeste noen sinne. Den sekulære bevegelsen vokser raskere enn noen annen bevegelse i Iran, og islam er ikke lenger det viktigste i livene til disse menneskene.

Det er også andre grunner til at minoritetene i Iran har beholdt en sterk stilling, for eksempel har inngripen fra arabiske og tyrkiske land understøttet arabere, tyrkere og azarer i landet, og var det ikke for de regionale konfliktene, hadde ikke kurderne vært så sterke som de er; før revolusjonen i 1979 hadde ikke kurderne makten mange steder.

Økonomiske skiller
Folk i Iran har høyere forventninger til den sittende presidenten. Men i virkeligheten er det overklassen og middelklassen som har størst innflytelse. Vanlige folk har lite de skulle ha sagt i Iran, og mange av de viktige avgjørelsene i Iran tas i virkeligheten av dem som sitter med den økonomiske makten, kapitalistene. Slik sett er ikke Iran noe unntak i verden. Det viktigste maktskillet i Iran går langs økonomiske skillelinjer, ikke langs de etniske.

Artikkelen er oversatt og bearbeidet i samarbeid med Utrop.