Forslaget til ny arbeidsmiljølov vil bety dårligere ordninger for innvandrere, mener forfatteren av denne analysen. På bildet: Sykepleierstudenter øver på akutthjelp for barn.
Foto: COD Newsroom
Analyse

Lovforslag rammer innvandrere som vil jobbe

Hvordan kan vi sørge for at innvandrere og flyktninger får brukt sine ressurser og kompetanse i arbeidslivet? Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov er definitivt ikke svaret, mener Gunnhild Aakervik i Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet.

Utrop nr. 10/2015 (05.03.2015)

Forslagene om endinger i arbeidsmiljøloven, som er utformet for å gi større fleksibilitet og lettere adgang til midlertidige ansettelser, vil ramme dem som i dag har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet. Forslaget vil ikke minst påvirke den pensjonen de vil kunne få. Dette fordi flere vil komme senere ut i ordinære jobber enn mange nordmenn. Denne ulikheten vil øke dersom den nye loven innføres.

En del innvandrere og flyktninger kommer til landet vårt i godt voksen alder, og de må etablere seg helt på nytt. For mange som ikke kommer seg inn i en fast jobb eller har en rekke vikariater, praksisplasser over lange perioder på flere arbeidsplasser eller har kortere jobboppdrag, vil det også være vanskelig å få til gode pensjonsordninger.

Et stort hull i CV kan være et hinder til å få arbeid. Det blir spesielt viktig at innvandrere og flyktninger kommer tidlig ut i arbeid, for å klare seg på egenhånd med det høye kostnadsnivået i Norge, samt med tanke på egen fremtid og pensjonsforhold. Vi har ingen tro på at større fleksibilitet vil skape flere jobber slik det ofte fremstilles av politikerne som har satt frem dette forslaget.

For å illustrere problemene med den nye loven, kan vi ta for oss et par konkrete personer og deres situasjon på arbeidsmarkedet.

Midlertidig i åtte år
Sani kom til Norge i voksen alder, hun var rundt 40 år. De første årene var hun opptatt med små barn og måtte lære språket bedre. Det klarte hun, og fikk etter hvert jobb som ringevikar i en barnehage. Hun fikk delta i et faglig språkkurs i barnehagen, og hadde også kontakt med Fagforbundet i bydelen.

Sani gikk åtte år som ringevikar i den samme barnehagen, men i denne tiden hadde hun likevel ofte hatt full tid. Hun er beskjeden og ikke den som fremmer seg selv. Til slutt gikk til fagforeningen, og fikk hjelp til å få fast ansettelse. Da fikk hun endelig bedre vist sin kompetanse, men da var hun også 50 år.

Hennes pensjon vil lide under at hun både kom sent ut i arbeidslivet, og at hun hadde en unødvendig lang periode uten full tids sysselsetting. Systemet med å være ringevikar på en arbeidsplass kan være et første skritt til å komme ut i arbeidslivet, men bør ikke bli en vedvarende ordning. En ting er hva lovverket sier, en annen ting er hva som ofte skjer i praksis.

Ufør, men innsatsvillig
Feresthe
kom til Norge som flyktning, og ble arbeidsufør tidlig etter at hun kom hit. Hennes bakgrunn fra flere år i fengsel hadde tæret på helsa. Hun har lærerbakgrunn. En tid jobbet hun som morsmålslærer, og hadde god norsk språkkompetanse og kompetanse som lærer. Ordningen med morsmålsundervisning tok slutt for en del år tilbake i Oslo kommune. Det var vanskelig å få ny jobb. I dag er hun ikke i jobb, men kan bidra i samfunnet gjennom frivillig aktivitet og med sine kunnskaper, som hun også gjør. Hun har ikke så mye å rutte med i dag, men er mest opptatt å få brukt sine ressurser som frivillig. Hennes historie viser hvor viktig det er at alle får en pensjon de kan leve godt av.

Både Sani og Feresthe vil komme dårlig ut med pensjon fra Folketrygden.

Aktiv aldring
Prosjektet Engage, et Grundtvig-prosjekt, har med seg partnere og ulike organisasjoner fra enkelte europeiske land. En frivillig organisasjon i Romania har prosjektledelsen, med andre partnere fra Romania, Tyrkia, Tyskland, Polen, Irland og Norge. Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA), er den norske partneren. Prosjektet har fokus på aktiv aldring, frivillig innsats, men også muligheter og rettigheter for seniorer i arbeidslivet. Vi utveksler erfaringer og kartlegger utfordringer for seniorer 50+.

Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet, MiA, jobber spesielt med innvandrere og flyktninger, og også når det gjelder seniorer i dette prosjektet EngAGE.

Flyktninger og innvandrere har kommet til Norge for å komme bort fra krig og undertrykkelse eller for å få et bedre liv. Med en uthuling av arbeidsmiljøloven er det fare for at flere ikke vil få samme rettigheter som nå, med den forutsigbarheten og trygge alderdommen som dagens system innebærer.

Fagbevegelsens rolle
Fagbevegelsen har i flere tilfeller fått gjort noe med rettighetene også for innvandrere og flyktninger, og stått imot sosial dumping. Det er vi alle tjent med! Angrepene på Arbeidsmiljøloven med ønske om større fleksibilitet og bruk av vikarer, vil med all sannsynlighet ikke gi større tilgang til arbeidsmarkedet under dekke av å gi større muligheter til å få jobb. Fleksibiliteten kan hindre langvarige ansettelser, og det er tvilsomt om dette gir flere jobber. Fagbevegelsen er mobilisert, og også mange av de ansatte i arbeidslivet har innvandrer- og flyktningebakgrunn tar del og er aktive i denne kampen. Dette engasjementet må styrkes fremover for å få til gode arbeidsforhold, og gode økonomiske pensjonsforhold for alle.