Ta Tybring-Gjedde på alvor

Leder i Oslo FrP Christian Tybring-Gjedde mangler kunnskap om det feltet han beskriver, mener Majoran Vivekananthan.
Foto : FrP
Det skriver ansvarlig redaktør i Utrop Majoran Vivekananthan i denne artikkelen.

I en kronikk i Aftenposten stiller
leder i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, en rekke spørsmål til
Arbeiderpartiet. Han hevder at norsk kultur blir skviset av «flerkultur». Tybring-Gjedde forstår ikke hva flerkultur er, hva
slags samfunn vi har nå og heller ikke hvordan det norske samfunnet kommer til å
bli i framtida.

I denne artikkelen prøver jeg å
drøfte argumentene i kronikken og gjør et forsøk på å svare på
spørsmålene han stiller, noe som politikere i Ap, SV og
Høyre burde gjort i stedet for å stemple Tybring-Gjedde som sjåvinist.
Han ønsker simpelthen svar.

Ja, norsk kultur er skviset, eller?
Tybring-Gjedde har rett. Salget av den
italienske matretten pizza produsert av Stabburet i Norge med navnet
Grandiosa er et eksmpel på dette. Norsk kultur blir skviset. Nordmenn i alle aldre og i alle
samfunnslag har denne matretten som favoritt. Den norske tradisjonen
med fisk tre dager i uken er blitt skviset ut. Det er tydelig at
Tybring-Gjedde liker fisk. Norske jenter burde fortsatt bruke
skaut, og jentepannelin for den som er ugift og hette for den gifte.
Tenk nå at hodebunaden blir skviset ut av hijab?

Arbeiderpartiet vil erstatte norsk
kultur med flerkultur, hevder Tybring-Gjedde. Hva er egentlig
flerkultur? Flerkultur betyr at ulike kulturer, inkludert den norske,
lever side om side så lenge det er i tråd med norske lover. Det betyr ikke at en kultur blir erstattet med en annen
kultur.

Innvandrere som kommer til Norge lærer
seg norsk, integrerer seg og adopterer nye verdier. Et eksempel på
dette er bruken av bunad og feiringen av 17. mai. Tybring-Gjedde
skriver at norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai. Felles
land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn,
verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg,
oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og så videre. Det er helt
korrekt, unntatt religionsbakgrunn. På nasjonaldagen så vi alle
slags kulturer og mennesker på gata fordi dagen ikke er en religiøs
feiring og inkluderer alle i Norge. Hvis det er slik at alle må være
kristne for at norsk kultur skal leve, så vil det være i konflikt
med grunnloven og menneskerettighetene.

Alle som bor i Norge, feirer 17.mai
stolt. Tybring-Gjedde har ingenting han skulle fryktet. Også de «nye
nordmennene» ser på bunad som sin folkedrakt. Vinnerne av Fritt
Ord-prisen, Bushra Ishaq og Abid Q. Raja, mottok den i bunader. Og
NRK-profilen Noman Mubashir stilte i Romeriksbunad da han i 2008
dekket 17-mai feiringen for NRK. I år hadde TV2s Mah-Rukh Ali på
seg bunad da hun var nyhetsanker. Mubashir, som er innvandrer ifølge SSBs definisjon, uttalte til VG at bunaden er med på å styrke
den felles nasjonale norske identiteten.

Thomas Hylland Eriksen skriver i boka
«Flerkulturell forståelse» at det er vanlig at man tenker på
etniske forskjeller når man snakker om kulturforskjeller. Når de
ulike gruppene skal gjøre rede for hva som skiller dem fra de andre
gruppene, peker de gjerne på kulturelle særtrekk som de angivelig
ikke deler med de andre. Denne tenkemåten, hvor utbredt den enn er,
er imidlertid både upresis og misvisende, mener Hylland Eriksen.
«Det kan nok være at etnisk identitet alltid bygger på en
forestilling om kulturforskjeller, men ser man nærmere etter,
oppdager man temmelig raskt at virkeligheten er mer komplisert. Ta
for eksempel språk. Det finnes mange samer som snakker engelsk bedre
enn samisk og som har norsk som morsmål, og det finnes mange barn av
pakistanske foreldre som har norsk som sitt førstespråk,» skriver
han.

Innvandring
Tybring-Gjedde er redd for
innvandringen. Han skriver i kronikken at «Ap gir oss tusenvis nye
nordmenn fra ulike kulturer og ukulturer hvert eneste år.» Videre
skriver han: «Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske
nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20 000 cowboyer får
adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?» Undrer
Tybring-Gjedde. Det er bra at han stiller et spørsmål, og ikke
fremsetter dette som påstand.

Norge har en del forpliktelser overfor
FN og internasjonale konvensjoner og tok i mot 910 kvoteflyktninger
2008
. Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere, hvor
polakkene topper statistikken. Det er en utfordring
at flere og flere innvandrere bosetter seg i og rundt om i Oslo. Og i Oslo er det
Høyre og FrP som har sittet med makten i syv år.

Innvandrere blir integrert i Norge. Ser
vi på andregenerasjonsinnvandreres utdanningsnivå, yrkesdeltakelse,
deltakelse i fellesskap og samfunnet, språkferdigheter i norsk, og så videre, er det
tilnærmet likt etnisk norske. På enkelte områder som utdanning
gjør innvandrere det bedre enn etnisk norske! Det er ingenting som
tyder på at eventuelle 20 000 cowboyer ville forblitt cowboyer. De
ville snart lært seg hallingdans og hardingfele.

Arbeidsinnvandrere har tilbud om jobb
før de kommer til Norge, betaler skatt og er med på å bidra til
fellesskapet. Det er fullt mulig å si nei til arbeidsinnvandrere, men
da vil norsk økonomi merke dette tydelig. Renten vil øke, prisene
vil øke og faren for at norsk økonomi kollapser er stor.
Tybring-Gjedde har fullstendig oversett den økonomiske gevinsten
Norge får av arbeidsinnvandrere. Det er ønskelig å øke
innvandringen av svært høyt kompetente arbeidstakere, anbefaler NHO
i en rapport
.

Tybring-Gjedde etterlyser andre land
hvor et flerkulturelt samfunn er vellykket. Ta for eksempel Singapore
hvor majoriteten er kinesere og minoriteten innvandrere fra
Sør-India. Innvandringen startet for flere hundre år siden, og det
er ingenting som tyder på at den kinesiske kulturen er truet på
grunn av innvandringen selv etter 200 år. Singapore er et velutviklet
land som gir rom for minoriteters kultur.

Tybring-Gjedde mangler kunnskap om
feltet han skriver om. Jeg oppfordrer ham til å dra til en skole i
Oslo øst. Undervisning i klassen foregår på norsk selv om
flertallet av barna er ikke er hvite. De leser Ibsen, Kielland og
Bjørnson.