Mennesker som opplever avmakt i form av å ikke klare å knekke språklige koder og kulturelle koder kan fremstå som passive, både på grunn av avmaktsfølelsen samt deres mulige kollektivistiske bakgrunn, skriver Masoome Sobut i dette innlegget.
Brukere av tjenester i Norge kan komme fra ulike samfunn, for eksempel kollektivistiske, der andre koder enn i Norge gjelder. Det krever kunnskaper hos norske tjenesteytere.

Tjenesteytere som jobber med mennesker er avhengig av å bygge tillitsbaserte relasjoner for å kunne tilby gode tjenester til sine brukere. Kommunikasjon i mangfoldige samfunn kan settes på prøve når språk og kultur begynner å spille inn.

Tjenesteyternes viktige rolle
Tjenesteytere har et særlig ansvar i kraft av deres posisjon til bidra til god kommunikasjon også når det oppstår utfordringer. Mange misforståelser kan avverges om tjenesteyteren er oppriktig interessert i den andre partens forståelse av situasjonen. Bevissthet rundt egen makt i kraft av at tjenesteyter er profesjonsutøver kan bidra til et hyggeligere møte. Bevissthet om språkets rolle er også viktig. Språk er makt, og den som ikke behersker gjeldende språk har et handicap som også kan bidra til avmakt og dermed passivitet.

Bakgrunn fra samfunn med andre koder
Norge er et individualistisk samfunn hvor det er fokus på personlig ansvar. Mennesker som opplever avmakt i form av å ikke klare å knekke språklige koder og kulturelle koder kan fremstå som passive, både på grunn av avmaktsfølelsen samt deres mulige kollektivistiske bakgrunn.

God kommunikasjon er nøkkelen til vellykket samhandling

Tjenesteyteres kulturelle sensitivitet kan bidra til god kommunikasjon. Det aller viktigste verktøyet en person har er å være bevisst på at det som anses som «normalt» og «vanlig» ikke nødvendigvis er «normalt» og «vanlig» for alle andre. I Norge har vi for eksempel et tillitssamfunn hvor folk har høy tillit til det offentlige. I møte med det offentlige tar vi det for gitt at informasjonen vi gir fra oss til det offentlige ikke blir brukt imot oss i andre sammenhenger.

I boka Flerkulturell forståelse i praksis, av Per Inge Båtnes og Sissel Egden, kan vi lese at profesjonsutøvere i helse- og omsorgssektoren, i NAV og i utdanningssektoren har et yrkesaktivt forhold til den flerkulturelle virkeligheten. Derfor er det viktig å forstå flere kulturer enn ens egen, samtidig som man må forstå hvordan man kan leve med kulturelt mangfold.

I Norge skaper tilfeller av personopplysninger på avveie store debatter og sterke sanksjoner. Personvernet står sterkt i vårt samfunn. Dette er ikke tilfelle i alle andre land. Tilliten er kanskje så å si ikke-eksisterende.

Forståelse for det som virker annerledes
Tjenesteytere i offentlig sektor kan derfor bli møtt med mistillit. Måten dette håndteres på av de profesjonelle er avgjørende for relasjonsbygging. Blir personen som gir uttrykk for mistillit og mistenksomhet møtt med samme mynt, vil det føre til kommunikasjonsutfordringer.

Generell kjennskap og forståelse for at det vi tar for gitt, ikke er en selvfølge for alle andre, kan hjelpe oss med å være nysgjerrige og spørrende uten at vi fremstår som fordomsfulle. Slik kan vi på en best mulig måte jobbe med mennesker i vanskelige livssituasjoner.