Foto: Wikipedia
Ytringer

Norsksponsorert sommer-OL i utviklingsland

Norge har forandret seg, og den nåværende bistandsmodellen er utdatert, skriver Magnus McKenzie Jacobsen. Han foreslår en ny måte Norge kan arrangere og finansiere OL på – som gagner både Norge og land i sør.

Utrop nr. 08/2019 (28.02.2019)

Bakgrunn:
De olympiske leker er verdens største idrettsarrangement og her møtes verdens beste idrettsutøvere hvert fjerde år for henholdsvis sommer – og vinterleker. Altså, alternerer det med to års mellomrom mellom olympiader. For eksempel arrangerte Norge vinterleker i 1994, USA hadde sommerleker i 1996, Japan var vertskap for vinterleker i 1998, mens det var sommerleker i 2000. Skandinavia (Sverige) har kun arrangert sommerleker en gang, så langt tilbake som 1912. Finland arrangerte sommerleker i 1952. Norge har vært beste olympiske nasjon ufattelige 8 ganger siden den moderne olympiske oppstart i Athen i 1896, men aldri vært vertskap for sommerlekene, kun vinterlekene, to ganger, i Oslo og Lillehammer. Det kreves en enorm innsats fra staten og landet, privat næringsliv og frivillige for et slikt arrangement og det er til slutt Den internasjonale olympiske komite som utpeker det beste alternativet. Neste olympiade er i 2020 og igjen Japan. Norge er et av mange typiske vinterland, men hvorfor arrangerer vi ikke sommerlekene og hvorfor ikke sponse et slikt arrangement og la vertslandet være i et mindre utviklet land?

Et norsksponset sommer-OL i et bistandsområde
Jeg ønsker gjennom følgende å utdype et forslag til hvordan vi kan utvide betydningen av bistand, industri og innovasjon.
Slå sammen initiativet for bistand, industri og innovasjon og rett det opp imot et norsksponset sommer-OL i et nåværende mottakerland – ved bruk av norske bistandsmidler.

Tall fra Norad viser at vi, gjennom statsbudsjettet, bruker nærmere 35 milliarder kroner hvert år til forskjellige regioner. Afrika, blant annet, med 7 milliarder årlig. Av dette mottar Malawi og Zambia 600 millioner hvert år, altså 6 milliarder gjennom en tiårsperiode. Til såkalte «ikke definerte regioner» bruker vi hvert år 19 milliarder kroner. Altså, 19 milliarder per år til uspesifiserte områder og administrasjon.

Vinter -OL på Lillehammer hadde en prislapp på beskjedne 8 milliarder i forhold til senere OL som; London, Sotsji og Beijing, som alle var betydelig dyrere. Men kan et typisk vinterland arrangere et sommer OL? Svaret er et klart ja, selv i Norge. Sverige fikset det allerede i 1912! Men målet for denne ideen er å kombinere en rekke statlige og private budsjetter, som igjen kan klargjøre for en fantastisk oppsving i infrastruktur i et mindre utviklet land, eller en region. Hvorfor ikke kombinere et slikt OL som et samarbeid mellom Zambia og Malawi? Fra tidligere har mange nordmenn og Norge, statlige og private tjenestemenn, god kjennskap til denne regionen og ikke minst som «mellomland» for frigjøringen av sørligere regioner som Namibia og Sør Afrika fra apartheid.
Norsk bistand og bruken av bistandsmidler har skeptikere i Norge. Kan denne nye ideen føre til færre skeptikere?

Den norske modellen begynner å bli velkjent og skal fremme trygg økonomisk styring, velferdsordninger og et seriøst og organisert arbeidsliv. Kan denne modellen også kopieres av andre – og kan Norge være med og fremme dette gjennom aktiv deltakelse i organiseringen av et sommer OL?

Jeg tror svaret er ja. Norge har en god og demokratisk politikk, statlige og private beslutningstakere som også er av internasjonal kapasitet, gjennomtenkte ideutviklere, arbeidsomme fagforeninger og en nyskapende industri på enkelte områder. Samtidig har denne modellen skapt mindre forskjeller blant folk, bedre velferdsordninger og ført til en økonomisk vekst i Norge. Kan dette også skje i andre mindre utviklede land og gjerne gjennom en start i olympisk ånd?

Norge: Fra råstoffressurser til nytenkning – også i bistand.
Norge har de siste 60-70 år vært preget av en sterk framgang i oljerelatert industri. Dette har igjen ført til ny teknologi, industri, arbeidsplasser, bedret sosialøkonomi, færre forskjeller blant folk, en høyere levestandard og bedre helse og alt gjennom forskning og hardt arbeid. På mange måter har Norge gått fra å være et land preget av råstoffressurser til å bli en skapende og nytenkende nasjon på mange områder og særs i gass og bærekraftig energi.

Mange av nåværende bistandsområder er også sterkt preget av råstoffressurser og disse råstoffene blir ofte kjøpt og videreutviklet av andre land i andre land. Dette fører til lav sysselsetting blant lokale innbyggere i bistandsområdene og landets økonomi tilfaller få lokale innbyggere og brorparten til utenlandske investorer.

Vinn-vinn, både i nord og sør
Et norsksponset sommer OL vil, på norsk side, være et tverrfaglig samarbeid mellom norske politiske departementer og industri og vil gi norske små og mellomstore bedrifter en styrket sysselsetting, nye markeder og en større internasjonalisering. Derfor vil selskapene involvert få en bedret bærekraftig framtid og vil gi Norge et fint støt i andre retninger enn foredling av råvarer som gass, olje og sjømat

I kjølevannet av dette tverrfaglige samarbeidet vil innovasjonsidealister trå fram og de vil jobbe sammen med de statlige og private organiseringene, så tidlig som mulig, slik at bistandsområdet vil opprettholde en solid avkastning av OL arrangementet etter den norske modellen: God økonomisk styring, velferdsordninger og et seriøst og organisert arbeidsliv.

Å trene treneren, utdanne læreren og utvikle utvikleren står sterkt innen bistandsarbeid og her vil norske bistandsmidler nå fram til store og mange områder hvor læreren, treneren og utvikleren finnes. Dette skal vi kjempe videre for og gjennom de sterke og lokale kreftene skal samfunnet vokse videre og norsk teknologi, innovasjon og framtreden av individualister skal hjelpe oss med dette.

En ny utviklingsmodell
Dette initiativet skal fyre opp vårt tidlige bistandspersonell, våre tidlige innovatører, våre tidlige fagforeningsledere, tidligere OL-planleggere. Sammen med norske bistands- og utviklingsmidler, innovatører og den norske statlige og private industrien skal dette være en ny og innbringende måte å utvikle mindre utviklede land og lokal kapasitetsbygging

Et norsksponset sommer-OL kan forandre regioner. Ikke nødvendigvis på grunn av de norske ressursene benyttet, men grunnet den internasjonale annerkjennelsen et slikt konsept har. Olympiske leker samarbeider med alle og kjenner ingen svakheter. Med stolthet kan Norge være pågangsdriver, vi har det som behøves, samtidig skal alle stå sammen om arrangementet. Vi kan endelig benytte vår uendelige rikdom som vår lille snøball.

Gjennom sport og idrett samles mennesker, kommunikasjon er framtredende, og løsningsorienterte grupper finner modeller for videre verdensengasjement. Tiden er inne: Vi skal forene midlene og gjøre klart for samarbeid mellom norsk bistand, innovasjon og industri – med norsksponset sommer-OL som mål. Lar vi vår lille snøball rulle vider ut til den store verden, kan dette bli vår neste månelanding!