Viktig signal fra politikere som Kamzy Gunaratnam og Jan Bøhler at de står opp mot identitetspolitikken i innvandringsdebatten, skriver kommentarforfatteren.
Foto: Fotokollasje/Arkiv
Kommentar:

Livsviktig opprop mot ødeleggende identitetspolitikk

Kamzy Gunaratnam og Jan Bøhler er blant underskriverne av et opprop mot rasismebeskyldningene mot Stovnerrevyen. Underskriftene er livsviktige.

Utrop nr. 15/2019 (18.04.2019)

Oppropet, som ble publisert i VG, er signert av 63 ulike offenlige personer med bakgrunn i samfunnsdebatt, kultur, presse og politikk.

Underskriverne hevder at Oslo SV bidrar til det de betegner som "en regelrett kampanje" mot årets revy på Stovner videregående skole. Kampanjen de sikter til beskylder revyen blant annet for å være rasistisk, særlig fordi den skal ha brukt det omstridte sceniske virkemiddelet "blackface".

Men fra revyens medvirkende og de 63 underskriverne er argumentasjonen klar. Rasismebeskyldningene er i overkant.

Ut mot trend

I et innlegg om polemikken rundt Stovnerrevyen kritiserer Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam det hun kaller "å lete etter rasisme med lupe".

Varaordførerens ørefik mot stadig mer radikaliserte deler av venstresiden kommer på et livsviktig tidspunkt. Trenden med identitær tenkning, med fokus på gruppehierarkier og hudfarge fremfor innhold får økende aksept. Vi ser at innvandringsdebatten i Norge importerer stadig flere trekk fra kulturkrigen i USA. Frontene er blitt steilere enn noen gang, med krav til milimeterpresis korrekthet.

Eier du ikke hele historien rundt et samtaletema, så er det best å ikke uttale seg. Uansett hvor løsningsorientert og vettug du er. Dette er et resultat av radikaliseringen.

Samtalerommet strammes inn, folk vegrer seg for å komme med kritikk. Enhver form for kritikk innad sees på som "å hjelpe ytre høyre". Vi får et samfunn hvor det er vanskeligere å snakke sammen om de vanskelige, men nødvendige spørsmålene.

Ved å stadig peke ut potensielle allierte i hensynsløse og nedrige svertekampanjer, slik vi har sett i sosiale medier, blir også den antirasistiske kampen svekket.

Ytterkantene spiser debattrommet

Elevene på Stovner og de kunstneriske lederne Zahid Ali og Shabana Rehman tok i revyen bruk av virkemidler som spilte på majoritetens fordommer. Revyen sparker oppover. Likevel beskyldes den for å gjøre det motsatte. Utakk ble humorens lønn.

Utrop følger ordskiftet i innvandringsdebatten og ser en foruroligende utvikling. På den ene siden ser vi en en kompromissløs og aksjonistisk anti-rasisme. På den andre siden hvit identitetspolitikk. Ytterkantene spiser opp debattrommet fordi majoriteten er lei av de ørkesløse og sekteriske debattene.

Handler om samfunnet vi skal få

Så er spørsmålet hvor langt dette skal gå. Norge kopierer mye fra USA, men la oss nå inderlig håpe at det ikke ender med gateopptøyer og slåsskamper i auditoriene våre. Her har sentrale politikere på venstresiden som Gunaratnam og Bøhler gitt et viktig bidrag til moderasjon. Forhåpentligvis følger resten av meningsfellene med på voksenopplæringen som de har igangsatt.

Til sist handler dette om kampen for sameksistens og like rettigheter. Om anti-rasismens sjel. Om at den ikke skal spise seg selv opp gjennom trøttende prosesser hvor potensielle allierte og sympatisører blir skvist ut og skremt vekk.

Når anti-rasister beskylder hverandre for rasisme, slik vi har sett i kjølvannet av revysaken, da har vi et problem. Ved å signere oppropet, har Kamzy og Bøhler forhåpentligvis igangsatt en sårt tiltrengt løsningsprosess.