– Formuleringen av spørsmålene i den mye omtalte Fafo-rapporten er upresise og tegner et feilaktig bilde av befolkningens sentiment, mener Tommy Sørbø.
Foto: TED
Det er ikke rasistisk å akseptere at det er forskjell på raser. Rasisme oppstår når du mener at forskjellene skal påvirke menneskeverdet.
Tommy Sørbø, forfatter, kunsthistoriker og forfatter
Latest posts by Tommy Sørbø, forfatter, kunsthistoriker og forfatter (see all)

Denne teksten ble første gang publisert i Telemarksavisa 22.05.2019 

Jeg tror det kan være forskjell på menneskeraser når det gjelder intelligens. Jeg er overhodet ikke sikker, og jeg tror ikke forskjellen vil være stor, men jeg er åpen for at det kan være mulig. I hvert fall så lenge vi begrenser intelligens til det som kan måles på en IQ-test.

Fafo-rapportens avsløringer
Og hva sier så det om meg? Jo, at jeg er rasist. Nei, det er ikke jeg som sier det, det er likestillings – og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøms ord. I Dagsrevyen den 20. mai uttalte hun seg om rapporten Fafo offentliggjorde samme dag, der det kommer fram at hver fjerde nordmann er enig eller delvis enig i følgende påstand: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre.»

Vi har rett og slett glemt hvor brutal naturen kan være

FNs menneskerettighetserklæring
Hun sier at dette er kvalmende «og selve definisjonen på rasisme, at man deler folk i en biologisk gruppe og gir dem ulike intelligenser». Men hvordan kan jeg være rasist når jeg gir min uforbeholdne støtte FNs menneskerettighetserklæring? Der står det blant annet i artikkel 1:

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.»

Og i artikkel 2:

«Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse»

Natur og kultur er ikketo sider av samme sak
Jo, det er mulig å kalle meg rasist fordi Fafo, Dagsrevyen og Bjurstrøm ikke forstår, eller ikke ønsker å forstå, at natur og kultur ikke er to sider av samme sak.

Det er nemlig ikke rasisme å være åpen for at det er forskjell på raser. Det er ikke en gang rasisme å gå ut ifra at det i det hele tatt finnes menneskeraser eller folkegrupper for den saks skyld, da vil i så fall alle de som har skrevet under på menneskerettighetserklæringen være rasister.

Rasist er du i det øyeblikk du mener at disse forskjellene bør få konsekvenser for selve menneskeverdet. At fordi naturen har behandlet oss ulikt, så bør vi også behandle hverandre ulikt. Kort sagt å slutte fra «er» til «bør»

Undersøkelsen hadde trengt annet spørsmål
Derfor burde spørsmålet ha vært stilt på en annen måte. For eksempel slik: «Er du enig eller delvis enig i følgende påstand: Jeg mener noen raser har høyere menneskeverd enn andre.»

Da ville man fått skilt rasister fra ikke-rasister. Men så har vel samfunnsforskerne tenkt at de færreste ikke frivillig vil innrømme at de er rasister, og at de derfor må de røykes ut på en mer snedig måte, nemlig ved å bruke det vage og litt snuskete uttrykket «rase», som ifølge Dagsrevyen ikke anvendes lenger. Og begrepet brukes da i kombinasjon med noe vi i vår kultur verdsetter høyt, nemlig intelligens, eller det å være smart, som er ordlyden i spørsmålet. Underforstått, de som svarer positivt på dette lurespørsmålet kan betraktes som rasister, bevisste eller ubevisste.

Behov for dualistisme
Det mest interessante ved denne undersøkelsen er etter min mening ikke hvor uopplyste, ideologistyrte og lite prinsipielle mediene, forvaltningen og samfunnsforskningen kan være, men hvor vanskelig det er å ta inn over seg et dualistisk syn på tilværelsen. Det vil si, å innse at natur og kultur ikke bare er to helt ulike størrelser, men at de svært ofte står i direkte motsetning til hverandre.

«Natur» har gått fra å være en nøytral beskrivelse av det som ikke har med det menneskelige å gjøre, til å bli et positivt ladet ord, som handler om noe vi oppfatter som moralsk høyverdig, ekte, demokratisk, sant og sunt. Vi har rett og slett glemt hvor brutal naturen kan være, både den inne i oss og den omkring oss.

«Naturen driter i moral»
Jeg skulle naturligvis også ønske at naturen rettet seg etter oss og ikke omvendt, men jeg vet at det er umulig. Naturen fordeler ikke goder og onder på en rettferdig måte verken mellom enkeltindivider, kjønn eller folkegrupper. Naturen driter i moral, juss og menneskerettigheter, og kjenner kun ett prinsipp; den sterkeste og mest tilpasningsdyktiges rett.

Paradoksalt nok er det nettopp de som forfekter at det verken finnes raser eller kvalitative forskjeller mellom dem og at det å tro noe annet er rasisme. For i det øyeblikket vitenskapen skulle kunne fastslå at det faktisk finnes slike forskjeller, så har de jo allerede bundet seg til påstanden om at de med mindre intelligens har et lavere menneskeverd. I den gode saks tjeneste vil de derfor føle seg forpliktet til å fornekte fakta. En handling som vil være lett å gjennomskue, og gi rasistene vann på mølla.

Når naturen ikke er rettferdig, kan vivære det
Forsøket på å lære naturen moral er ikke nytt. Jeg har møtt flere feminister som nekter å innse at det er store forskjeller på kvinner og menns seksualitet, rett og slett fordi det ikke passer overens med dagens likestillingstanker.

La oss prøve å innse det de fleste mennesker alltid har erfart og visst; at naturen ikke er rettferdig, derfor må visørge for å være det. Det er simpelthen det som er sivilisasjon; å prøve og kompensere for den urettferdighet naturen i utgangspunktet har påført oss.

Det finnes for eksempel undersøkelser som kan tyde på at folk fra Øst-Asia er mer intelligente enn folk fra andre steder i verden. Og hva betyr så det? At jeg har mindre menneskeverd enn de fra Øst-Asia? Naturligvis ikke, menneskeverd og intelligens er uavhengige størrelser.

Kan vi ikke bare bli enig om det?