Stemmer muslimske innvandrere utfra religion eller økonomi? Lederskribenten går nærmere inn denne problemstillingen, og mener man må se nærmere på kompleksiteten rundt ikke-vestlige innvandreres stemmegivning (illustrasjonsbilde).
Foto: Unsplash/Element5 Digital

Stemmer muslimer etter klasse eller identitet?

Aktive muslimer og ikke-vestlige innvandrere i Norge stemmer overveldende på venstresiden. Årsakene er mange og varierte. Spørsmålet er: Handler det primært om identitet eller lommeboka?

Utrop nr. 25/2019 (04.07.2019)

Ferske SSB-tall viser at ni av ti aktive muslimer med innvandrerbakgrunn stemmer på rød side i norsk politikk. 

Særlig Arbeiderpartiet dominerer blant ikke-europeiske innvandrere. I 2017 tok de seks av ti stemmer i denne sterkt voksende velgergruppen, kunne magasinet Minervas nettutgave rapportere:

En stor del av de ikke-vestlige innvandrerne er muslimer, og derfor er det ikke overraskende at bildet er lignende når det brytes ned på religion. Her er gruppen delt i lite aktive og aktive. Blant aktive muslimer skårer AP 77 prosent, blant lite aktive 65 prosent. Rødt og SV gjør det omtrent likt i de to gruppene, med henholdsvis 5 og 11-12 prosent. Vi ser at venstresidens partier tar hele 90 prosent av aktive muslimer, 82 prosent av de lite aktive. Blant muslimske innvandreres etterkommere er velgernes rødtone skarpere. Blant aktive muslimer her får AP «bare» 63 prosent, mens 9 og 18 prosent stemmer Rødt og SV.

Sammensatte årsaker

Flere har forsket på hvorfor ikke-vestlige innvandreres stemmer er så sterkt representert på venstresiden.

Før siste stortingsvalg ble Tor Bjørklund, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo intervjuet av Aftenposten. Han peker på at innvandrere har lavere utdannelse, står i jobber hvor de tjener mindre og dermed stemmer på partier til venstre ut fra et klasseperspektiv. Samtidig er ikke dette et helhetlig bilde:

– Det er imidlertid ingen fullgod forklaring, fordi selv innvandrere med høyere utdanning og bedre inntekt enn gjennomsnittet er mer tilbøyelig til å stemme på partier til venstre.

Klasseperspektivet må i denne sammenhengen sees som det dominerende kriteriet. Ikke-vestlige innvandrere havner nederst i alle sosiale statistikker i Norge. Sosialhjelpsutbetalingene domineres sterkt av dem med landbakgrunn fra Afrika og Asia. Enkelte grupper kommer som analfabeter og stiller på bar bakke når de skal ta sine første steg i et kunnskapsbasert, postindustriellt og høyteknologisk jobbmarked som det norske.

I en slik sammenheng vil venstresidens politikk, med fokus på mest mulig sosial rettferdighet, hjelp til selvhjelp, og inkludering og integrering kontra diskriminering ligge nærmest denne gruppens velgerinteresser. Innvandrerne som allerede har gjort sin klassereise i Norge vil være mer tilbøyelige til andre alternativer.

Hjemlandsbagasje

Noe annet sopm er viktig å ta med, er den såkalte "hjemlandsbagasjen", som gjelder spesielt krigsflyktninger og politiske flyktninger. Har man flyktet fra et høyrevridd, militaristisk og teokratisk diktatur, som for eksempel kurdere, tyrkere og iranere, vil man ha mer sympati for venstresiden. I motsatt ende har man øst-europeere og vietnamesere, som enten flyktet fra, eller har fortsatt vonde minner fra kommunistisk undertrykkelse.

En annen ny teori handler om at ikke-vestlige, og særlig muslimske innvandrervelgere tenker religiøst-identitært. Venstresiden sees på som et bolverk mot en stadig økende høyrepopulisme, med klare islamskeptiske og islamfiendtlige trekk.

Tall kan feil-leses

Tallene fra SSB er høyst interessante, og viser en komplisert virkelighet. Egentlig viser dette at innvandrere er en veldig sammensatt gruppe, og ikke en stor monolittisk blokk. Her er det viktig at SSB har kjent sin samfunnsoppgave og rapporterer om viktige tall og fakta som omhandler minoritetsfeltet.

Noe av det viktigste med statistikker er at de kan debunke myter og vedtatte sannheter. Men statistikk kan også leses feil, bevisst eller ubevisst. En feilkonklusjon folk kan trekke av Minerva-artikkelen er at identitetsaspektet er den dominerende forklaringen på at muslimer stemmer mot venstre. Her må man lese både med et åpent, lærevillig og kritisk blikk. 

Spørsmålet er også hvor mange som klarer å lese statistikken på denne måten, særlig i en tidsånd som er så preget av identitetspolitisk tenkning på begge sider av gjerdet i innvandringsdebatten. En tid hvor man ofte setter bastente likhetstegn mellom venstresiden med multikulturvennlighet, og høyresiden med hardere grenser og tøffere krav. 

SSB har gitt oss verktøyene, så her handler det om viljen til å se kompleksiteten fremfor forenklede statistiske sammenhenger.