Foto: Flickr

Demokrati er mer enn stemmerett

Innvandrere deltar i svært liten grad i lokalvalg. Det bør det være mulig å gjøre noe med.
Utrop nr. 10/2011 (09.06.2011)
Kommunevalget nærmer seg. Kun én av tre stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn stemte ved valget for fire år siden. Samtidig vet vi at folk lar seg påvirke til å stemme. Professor Tor Bjørklund peker på at der innvandrere bor nokså tett og utgjør en betydelig del av lokalbefolkningen, er valgdeltakelsen ved lokalvalg høyere (norsk-tyrkere i Oslo har 15 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn tyrkere andre steder i Norge.) Det kan tyde på at det finnes aktive folk i disse nabolagene som drar i gang politiske ordskifter og på den måten mobiliserer velgerne. Derfor er lokalt engasjement så viktig. Norsk Folkehjelp Oslos integreringsprogram Oasen har forstått dette og holder valgmøter for minoriteter i flere nærmiljøer i Oslo. På møtene fokuseres det på informasjon om de politiske partienes programmer, men det snakkes også mye om samfunnsansvar.

I en rapport fra Danmark fra 2009 ble det avdekket en bekymringsfull trend når det gjelder etterkommernes valgdeltakelse (les mer om dette på side 6). Det viste seg at unge med innvandrerforeldre i stor grad overtar foreldrenes lave valgdeltakelse. Det er ikke gjort tilsvarende studier i Norge, men en SSB-rapport (19/2010) fra i fjor gir en viss grunn til å håpe at denne trenden kan være mindre fremtredende i Norge. I rapporten kommer det nemlig fram at valgdeltakelsen for unge etterkommere er 11 prosent høyere enn for innvandrere i samme aldersgruppe (18-25 år). Ennå er det for få etterkommere i stemmeberettiget alder til å kunne noe sikkert om disse trendene, men SSB selv melder at de kommer til å se nærmere på utviklingen ved neste stortingsvalg.

Hva kan så være mulige veier videre for å involvere innvandrerbefolkningen mer i politikken? En studie i Spania (også den fra 2009) tyder på at en «deltakende» modell gir gode resultater. I studien sammenlignet man de politiske strategiene som ble ført overfor innvandrerorganisasjoner i byene Barcelona, Madrid og Murcia. I Barcelona satser man på å trekke innvandrerorganisasjoner inn i den politiske beslutningsprosessen, ikke bare når det gjelder innvandrersaker, men i den regionale politikken generelt. Når innvandrerorganisasjoner får denne muligheten, som blant annet innebærer å være med å utforme lovforslag og ta beslutninger på ulike politikkområder som kommunen rår over, viser det seg at innvandrerorganisasjonene blir flere og mer mangfoldige – mangfoldig i den forstand at de ikke bare fungerer som talerør for etniske eller religiøse særinteresser, men som brede interesseorganisasjoner som tar for seg et vidt spekter av politiske saker.

Demokratiet må oppleves av folk flest som noe mer enn bare det å kaste sin stemme hvert annet år. Valgdeltakelsen har gått ned i Norge og i resten av Europa de siste tiårene, og stadig færre er medlem i et parti. For å fornye demokratiet kan mer deltakelse og direkte innflytelse være noe av svaret, slik erfaringene fra Spania tyder på. Med den lave valgdeltakelsen hos innvandrerbefolkningen i dag kan vi ikke skjønne annet enn at det er verdt et forsøk.