Kun for eliten: politikerne har kun innflytelsesrike gruppers interesse i mente når de utformer politikken i dagens Norge, hevder kommentarforfatteren. Foto: flickr.com.

Ro og kjedsomhet i det politiske landskap?

En elite driver politikk på butikkens premisser. De tenker på sitt eget beste og drømmer om mest mulig profitt på kortest mulig tid. Ønsket er lydige folk som forbruker mest mulig, skriver Naushad Ali Qureshi.
Utrop nr. 17/2011 (24.11.2011)
En rikspolitiker har tatt farvel som justisminister og en tidligere statsråd i Kunnskapsdepartementet og nå parlamentarisk leder for SV har fått tid til å skrive en bok; Solidaritet på ny. Her gir han råd til andre om hva som er viktig og hvordan en kan oppnå sine politiske mål. Altså: det han som regjeringsmedlem ikke klarte å oppnå, forventer han at vi andre skal følge opp – ja, og det på grasrotnivå. Hvorfor skal da partier kjempe om maktposisjoner i politikken når vi kan oppnå forandringer og økonomisk utjamning som alminnelige borgere, spør nå jeg. Svaret er enkelt. Det er lettere å gi råd til andre enn å oppnå store politiske forandringer fra innsiden.

I hardt vær

En tidligere justisminister har igjen fått jobben sin tilbake, ja nettopp som justisminister, og en USA-vennlig statssekretær fra Forsvarsdepartementet i Norge har fått ønske sitt oppfylt like før jul. Han er blitt utnevnt til forsvarsminister. Ellers er helseministeren som vanlig i hardt vær. Sykehusreformen vil ingen ende ta.
 
Hun må stadig repetere seg selv i all slags media; det er oppstått en situasjon…det er krevende, situasjonen…vi må forstå situasjonen…situasjonen tilsier…vi må handle ut fra situasjonen etc. Men hvilken situasjon som av seg selv er oppstått og hva som er riktig forståelse av situasjonen, slik at en kan handle rett ut fra situasjonen, får jeg lite svar på.
 
Med andre ord er det til en viss grad ro og kjedsomhet i det politiske landskap i Norge. Det meste av liv og røre er det PST og rettsapparatet som står for, særlig draps- og terrorsaker selges godt for tiden.

Monopol

Politikere i hele Europa er blitt løpegutter og -jenter for banknæringen. En vil redde banker og land, folket er det ikke så farlig med. Her i Norge er politikere gitt hele ansvaret for energipolitikken, utvinning og prisfastsetting av strøm til Statoil og andre energiselskaper og deres monopol. Stadig flere mennesker i flere land utvikler politikerforakt og i stadig flere land er en elite med folk som driver politikken på butikkens premisser. Begge tenker på sitt eget beste og drømmer om mest mulig profitt på kortest mulig tid. Begge ønsker lydige folk som forbruker mest mulig.

Flukt fra kunnskap

Det eneste som ser ut til være mangelvare er meningsbærende kunnskap som en bli klokkere av. Fra en ny bok, Sokrates og sjøpungen – flukten fra kunnskap, får vi vite at folket stadig oftere blir presentert for informasjon og kunnskap som enten forvirrer eller gjør at vi faller i god søvn, det være seg fra bøker, aviser eller internett. Det passer selvsagt bra for hele den eliten som ikke ønsker å bli sett og kontrollert av folket. Alle ønsker seg demokratisporet, mens eliten graver dypere og dypere slik at det til slutt er det bare noen få som får vite hvor dette sporet er og hvor det fører hen. Det er begrenset hvor lenge en begrenset elite kan bestemme på vegne av vanvittig mange. Det er også begrenset hvor lenge en makter å opprettholde ro og harmoni på denne måten. Historien har vist gang på gang at slikt varer ikke lenge.
 
Politikk som ikke er til beste for folket, og kunnskap og informasjon som ikke fører til berikelse av individuell og kollektiv forstand, kan lett fremstå som støy, sludder og likegyldigheter for tenkende mennesker.