Foto: Fanney Antonsdottir

Politiet må bli religionsnøytralt

Poitiuniformen er ikke religionsnøytral.

Utrop nr. 3/2013 (17.01.2013)

Regjeringen ønsker ikke at politiet og dommere skal bruke hijab i tjenesten. Dersom regjeringen ikke ønsker å tillate religiøse symboler, må de bytte ut politiuniformen på samtlige politimenn.

Et utvalg ledet av generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon har i to år arbeidet med spørsmål knyttet til tro og livssyn. Utvalgets innstilling ble overlevert kulturminister Hadia Tajik (Ap) nylig. Utvalget legger stor vekt på at religion bør ha en stor og synlig plass i samfunnet, men går langt i retning av sekularisme og livssynsnøytralitet i sine forslag. De ønsker ikke at kristendom skal ha monopol for eksempel ved at kirken ikke bør være seremonimester ved nasjonale markeringer.

Et flertall går også inn for at dommere og politi kan få bruke religiøse hodeplagg og andre religiøse symboler på jobb blant mange andre forslag. Kulturministeren svarte umiddelbart at det var uaktuelt. Regjeringen behandlet denne saken i 2009 og bestemte seg for å ikke tillate bruk av religiøse symboler i tilknytning til politiuniform.

Ubalanse

Politiskilt innholder det kristne korset.

Problemet er bare at Norge ikke er et livssynsnøytralt land, og offentlige tjenestemenn bærer på det kristne korset i sine uniformer, emblem og logo. I dag har vi en situasjon hvor skolegudstjenester tillates, mens muslimske elever ikke får lokaler for å samles. Frp støtter kristne privatskoler, men ikke muslimske privatskoler.

Vi har fortsatt lover som i moderne tid er problematiske. Reglene krevde inntil nylig at et visst antall statsråder som var medlemmer i statskirken, og fortsatt i dag er det en lov som sier at to tredjedeler av folkevalgte må bekjenne seg til den kristne tro.

Støtter statskirken
Staten er også inkonsekvent i dag på hvilken religion den styrer og hvilke religioner den støtter. Den norske kirke, har en egen sikring i Grunnloven og en egen lov. Utvalget har dessverre ikke gått inn på å foreta omfattende forandringer. Ingen religiøse høytidsdager fra andre trosretninger eller religioner ligger til grunn for offisielle norske helligdager, og slik skal det bli. Likevel fremmes konkrete forslag knyttet til å utvikle offentlige institusjoner slik at de sikrer en mer likeverdig behandling av ulike tros- og livssynsbehov. Like tros- og livssynssamfunn bør over tid få en mer likeverdig plass i samfunnet, mener utvalget.

Barnas beste
Utvalgets rapport er grundig og gjennomtenkt. Den har et eget kapittel om barnas interesser og rettigheter. Utvalget støtter seg til barnekonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner, slik at religiøse praksiser som ikke ivaretar barnas beste, som for eksempel omskjæring eller liknende, praksiser ikke aksepteres.

Jeg er ingen tilhenger av religion eller religiøse praksiser i offentlig sammenheng. Men skal Norge først gi religion større plass i samfunnet, må det gjelde alle religioner på like vilkår. Norges forhold til religion nå være konsekvent. Det er derfor positivt at livsynsutvalget i større grad beveger seg i retning av religionsnøytralitet. Vi bør passe oss så vi ikke skaper religionsapartheid, hvor en statsreligion dominerer og andre religiøse minoriteter diskrimineres. Det bør bli større grad av offentlig likebehandling av tros- og livssyn i Norge