Foto: flickr.com/Mikkel Jørgensen
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
I en kommentar på religion.dk påpeker han at en konstruktiv debatt ”kan skades, hvis man ikke ser forskjellen på konstruktiv kritikk og hat”.
Bakgrunnen for Khaders innlegg var et intervju den undersøkende journalisten Martin Krasnik gjorde av Lars Hedegaard og Trykkefrihedsselskapet.
– Islamhat og islamkritikk er alt for ofte blitt sidestilt helt ukritisk, uten at man har forholdt sig til forskjellene på de to. Tidligere ble man hver gang man snakket kritisk om islam og islamisme, satt i bås med folk som Hedegaard og Trykkefrihedsselskapet.
Søken etter en tredje vei
Jeg personlig har alltid hatt et godt øye til Khader i debattmessig forstand. Som talsmann for de moderate muslimene i Danmark har han hatt god erfaring i brannslukking, både gjennom karikaturstrid og en sterkt polarisert innvandringsdebatt som får Norge til å virke som rene Kardemomme by.
Khader kan allerede vise til en årelang karriére med samfunnsdebatt, politikk og søken etter en tredje vei. Noe som ikke har vært populært hos mange. Hans motstand mot vekst blant islamistiske og ekstremistiske grupper i Danmark har blant annet også ført til drapstrusler fra ”trosfeller”. I tillegg sto han, sammen med Ny Alliance, opp mot innflytelsen som det høyreradikale Dansk Folkeparti utøvde over Folketingspolitikken. Nå går han altså mot Hedegaard.
Vanskelig, men nødvendig
Khader og likesinnede har valgt en vanskelig, tøff – men nødvendig vei for å skape respekt og samhold. Tross uenighet, meningsforskjeller og ulike kulturer skal man kunne ha en sivilisert tone seg imellom. I Danmark, hvor debatten har vært polarisert og forsøplet i lengre tid enn her hjemme, er dette selvsagt langt vanskeligere å få til. Samtidig kan man ikke undervurdere liberale danske muslimers nettverks evne til å nå frem til majoritetssamfunnet, og knekke de harde skillene som finnes i dag.
En viktig del av debatten vil være å kunne forklare den danske offentligheten nettopp den overnevnte forskjellen mellom kritikk og hat. Å kreve at folk innretter seg til det nyinnflyttede landets lover og regler er ikke hatretorikk. Å skade folks gode rykte, å generalisere og å oppfordre til forskjellsbehandling basert på bakgrunn blir imidlertid noe helt annet.
Kritikk til samfunnets gagn
Noe som har gjort temaet tøft og polarisert er nettopp det faktum at man ikke har drøftet denne kritikken seriøst. Istedet har man opptrådt kulturrelativistisk, forsvart det til tider uforsvarlige, eller utestengt og diskriminert.
Noe som vi kan lære av folk som Khader og andre liberale nettverk av muslimer, er at løsningen finnes hos de det gjelder, og de som vil bidra. Kritikk, enten av kulturelle eller religiøse praksiser, kommer alltid til å finnes, og ikke minst som en del av den generelle samfunnsdiskursen i et demokratisk og pluralistisk samfunn.
Når mange ikke-vestlige innvandrere kommer nettopp fra land som domineres av en liten økonomisk eller religiøs elite, og hvor de demokratiske spillereglene er tilsidesatt, er det gledelig å se at man bruker de demokratiske kanalene i det nye hjemlandet. Både til fordel for minoritetene selv og for majoritetssamfunnet. Og derfor er det nå viktigere enn noensinne å støtte det Khader og likesinnede krefter står for.
