Foto: See-ming Lee
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Enormt mye er sagt om denne 30-åringen, hovedpersonen bak vår tids største overvåkningsskandale. Informasjonsmengden som amerikanske myndigheter, gjennom sikkerhetsorganet National Security Agency (NSA), etter alt å dømme har fått tilgang til, er nok til å ha skapt en enorm skandale. Noen vil kanskje si at vi må tilbake til begynnelsen av 1970-tallet og Watergate for å finne noe av tilsvarende i omfang.
Alt startet 5. juni, da den britiske avisen at The Guardian avslørte at amerikanske myndigheter har overvåket all motbiltrafikk fra det amerikanske teleselskapet Verizon.
Dagen etter meldte The Guardian og The Washington Post at sikkerhetsmyndighetene i USA har direkte tilgang til data fra nettgigantene Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. Adgangen er en del av et hemmelig program for antiterrorisme, PRISM. Programmet får ifølge loven bare overvåke borgere fra andre land bosatt utenfor USA.
Selv om du i utgangspunktet er lovlydig person, vet amerikanske myndigheter nesten alt om deg.
Vet alt, ser alt
Så selv om du i utgangspunktet er en høflig, lovlydig person, som ikke representerer en sikkerhetstrussel, vet amerikanske myndigheter nesten alt om deg. Hva du skrev på Twitter og Facebook tidligere denne uken, hvor du skal på ferie, og alle restaurantbesøk med ham eller henne du dater bak din ektefelles rygg. Utrolig nok er dette noe som sees på som relevant å vite under dekke av terrorbekjempelse.
Snowden, en tidligere ansatt i NSA, fikk tilslutt nok. Etter hans oppfatning hadde myndighetene, de samme myndighetene som skal beskytte borgernes rett til privatliv, begynt å ofre denne rettigheten på sikkerhetens alter. Som Bradley Manning og Julian Assange startetlekkasjene hans en snøballeffekt. Til slutt var skandalen et faktum. Selv måtte han flykte til Hong Kong 20. mai, i redsel for sin egen personlige sikkerhet. Men istedet for utlevering kom han seg på et fly til Moskva.
Helt og forræder
Reaksjonene og meningene er ihvertfall mange. Tidligere visepresident Dick Cheney kaller Snowden en forræder. Utenriksminister John Kerry sier seg enig og kaller det ”svært bekymringsfullt om Kina og Russland på forhånd har visst hvor 30-åringen har tenkt seg”. Hans meningsfeller ser derimot Snowdons ”varsling” som legitim, og på ham som en helt.
Inntil videre er det uvisst om hvor han egentlig befinner seg. Ikke engang Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som selv er i en asylsøknadsprosess med Ecuador, vet eller vil si. Skulle han befinne seg på en flyplass i Moskva, så vil han mest sannsynlig befinne seg i samme internasjonale limbo som mange statsløse flyktninger opplever dag ut og dag inn. Så lenge han ikke klarerer i tollen, er han sikker. Og skulle han sette foten sin på russisk jord, må han stole på at Vladimir Putins holder ord. Han har nemlig sagt at Russland aldri vil utlevere Snowden til USA.
For alltid?
I et verst tenkelig scenario kan Snowden ende opp med å måtte spise flyplassmat i det uendelige. Jeg ser uansett de tragikomiske parallellene til filmen Terminalen, regissert av Steven Spielberg (2004). Tom Hanks spiller Viktor Navorski, en mann fra det fiktive landet Krakozhia som reiser til New York. Ombord finner han ut at revolusjonære har overtatt landet han kommer fra og dernest at hans pass er ugyldig. Siden han er statsløs i det han kommer til New York blir han tvunget til å være på på flyplassen i hele ni måneder, uten mulighet til å komme inn i USA eller dra tilbake.
I det virkelige liv kan Snowden regne aldri med å sette sine føtter på amerikansk jord igjen. Og som en virkelighetens Navorski er han blitt statsløs og rettsløs. Han har endt opp i en storpolitisk katt og mus-lek, hvor han blir nødt til å finne et ”safe haven”. Putins pipe kan fort få en annen låt hvis hans tidligere arbeidsgivere, CIA og andre instanser kommer med tilbud som er for godt til å si nei til.
Etterretningens verden er nådeløs. Men ikke et tankevekkende uttrykk for hva regjeringer kan finne på i sikkerhetens og den allmene ordens navn.
