Linda Alzaghari om ekstremisme.
Foto: Farid Omer
Kronikk

– Ali må frigjøres, nå!

Innvandrerkvinner er overrepresentert, både i partnerdrapsstatistikken, i familievoldssaker og på krisesentrene. Det må en gang for alle tas et oppgjør med patriarkatet.

Utrop nr. 27/2013 (04.07.2013)

I VG (25/6) peker journalist Shazia Sarwar på den store elefanten i rommet: minoritetskvinner som drepes av sine partnere. Hun skriver at ti av 14 kvinner som er drept av sine partnere hatt utenlandsk opprinnelse så langt i år, og minoriteter er overrepresentert i familievoldssaker.

Det er viktig at Sarwar snakker åpent om en voldelig praksis som delvis legitimeres av kultur. Men for å virkelig bekjempe dette problemet trengs også mennene. Der ligger den neste, store frigjøringskampen.

I fellesskap
For å få bukt med vold i nære relasjoner må det tas et oppgjør med patriarkatet - en gang for alle! Vi kan aldri slutte å kritisere praksis som gir kvinnen skylden for vold og seksuelle overgrep, ukultur som sidestiller kvinnens dyd med mannens ære, eller at menn har rett på frihet på kvinnens bekostning, men vi trenger å gjøre det i fellesskap - menn og kvinner, minoritet og majoritet.

I noen minoritetsmiljøer er patriarkatet - at mennene i familien sitter med en suveren herskerett - fortsatt den dominerende faktoren i det sosiale livet, også blant unge mennesker. Jenter passes på og kan utsettes for ekstrem sosial kontroll. I dette perspektivet har menn og gutter også uendelig mye å tjene på å legge fra seg den patriarkalske kappen. Å vokte sine kvinner er en vond byrde for de aller fleste.

Faller utenfor
Det fremheves ofte at minoritetsjenter er overrepresentert i høyere utdanning, mens guttene faller utenfor allerede på videregående. Ironisk nok er dette også et resultat av den skeive fordelingen av ansvar blant menn og kvinner - jentene kontrolleres og lærer å ta ansvar, mens gutter i større grad får seile sin egen sjø, eller enda verre, overfører sin forståelse av det å ta ansvar til å kontrollere og passe på søstrene sine istedenfor å ta ansvar for seg selv.
Som samfunn må vi være beredt. Kanskje vil vi se mer vold fremover fordi skillene mellom minoritetsmenn og - kvinner, blant annet når det kommer til utdanning, har blitt såpass store.

Det vil kunne by på problemer når disse individene skal danne familier sammen. I USA henger afroamerikanske menn etter kvinnene i utdanning og sosial mobilitet, og det er også den gruppen som har minst nedgang i partnerdrap.

Bedre sexliv
Først og fremst må vi få menn til å innse at patriarkatet heller ikke er et gode for dem. Slik må også menn ta makten over sine egne liv, og ikke overlate valgfriheten til å styres av overleverte tradisjoner eller en mannlig konsensus ingen stiller spørsmål ved.

Forskning viser at likestilte par har bedre livskvalitet, til og med sexlivet blir bedre - noe som kan være en gulrot for alle og enhver. Vi må forhindre at menn blir samfunnstapere. Vi må fokusere på løsninger og ikke på håpløshet. Det må bygges videre på allerede eksisterende positiv familieorientering, og vi må løfte frem positive eksempler hvor familier fungerer godt, og hvor barn vokser opp til å bli ressurssterke og trygge samfunnsaktører. Vold må erstattes av andre legitime mestringsstrategier.

Kvinners rettigheter
I Sverige leder svensk-kurdiske Alan Ali prosjektet «Shafafs helter» hvor unge gutter selv lærer å bli endringsaktører. På den måten går de fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Guttene får opplæring i kvinners rettigheter og vold i ærens navn. De som fullfører reiser selv rundt og underviser annen ungdom i temaene.

Slik skapes flere sårt trengte rollemodeller med minoritetsbakgrunn. Patriarkalske holdninger blir en del av barns bevissthet fra tidlig alder og tas i stor grad for gitt. Unge gutter tilegner seg en maskulinitet hvor dominans og vold er kurant, noe som også kan forsterkes av vestlig populærkultur som i mange tilfeller glorifiserer kvinnefiendtlighet og vold. Denne type maskulinitet kan fort gjøre deg til en taper i storsamfunnet, som er tuftet på likestillingsidealer.

Foreldre må slutte å forskjellsbehandle sine barn - og her er kvinner ofte de verste til å videreføre dårlige holdninger til sine sønner - fordi i et patriarkalsk system vil en lojal sønn styrke en mors posisjon i hierarkiet. Jenter og gutter må læres opp til å kreve like rettigheter og ta ansvar for sine egne liv.

Oppgjøret
Oppgjøret med patriarkatet må komme innenfra. Det hjelper ikke med offentlige tiltak hvis ikke viljen til å endre de sosiale spillereglene er til stede der hvor æren og skammen er knyttet til kvinner og jenters seksualitet.

Man må erkjenne at en reforhandling av kjønnsroller er smertefullt, det har det vært og er det fortsatt for majoriteten også. Hvis alle menn kunne forstå at livet faktisk blir lettere når man deler på forpliktelsene og ansvaret, at seksualiteten ikke er mål på anstendighet, ære og verdi, da ville mange blitt satt fri. Kvinners absolutte likestilling burde være menns heteste drøm. Først da er også de blitt frie og ansvarlige individer.

Linda Alzaghari (bildet) er daglig leder i Minotenk - minoritetspolitisk tenketank. Innlegget ble opprinnelig publisert på VGs nettutgave 02. juli, og er republisert på utrop.no med skribentens og VG Debatts tillatelse.