Flere areneaer for integrering har blitt kuttet av den nye regjeringen. Innsparingen er åpenbar, men hva blir erstatningen, spør kommentatoren.
Foto: reynermedia

Kuttismen på integreringsfeltet

En gang på 90-tallet ble ordet kuttismen lansert. Nå tar den innersvingen på flere aktører på integreringsfeltet.

Utrop nr. 12/2014 (20.03.2014)

Etter 30 års sammenhengende drift er det kroken på døren for Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Avviklingen skjer på bakgrunn av at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne vil fremme en "fornyet dialog med innvandrerbefolkningen".

Samtidig ble møteplassen på Olafiagangen, brukt i regi av Rådet for innvandrerorganisasjoner, nedlagt i desember 2013. Grunnen er, ifølge rådet, at Oslo kommune ikke ville sette av midler til fortsatt drift for 2014. I disse dager har rådet tatt selv initiativ til å møte både politikere og andre aktører på feltet, for å kunne skape en diskusjon om hvorfor driften ikke ble videreført i sin form, eller eventuelt overlatt til andre instanser som Enhet for mangfold og integrering (EMI).

Satser på andre virkemidler
Etter å ha fått høre om nedleggelsen, og diskusjonen som fulgte gjennom de sosiale mediene, tok nyhetsjournalisten fatt i meg. Jeg kontaktet BLDs presseavdeling, men ble henvist til en presseuttalelse, hvor statsråd Horne formulerte seg blant annet på følgende vis:

– Vi er opptatt av at vi i dialogen skal få et reelt bilde av utfordringer og spørsmål som det må tas tak i. Det skjer store endringer i innvandrerbefolkningen og vi må ha kontakt med en rekke ulike grupper. Som likestillingsminister er jeg også opptatt av å få innvandrerkvinner i tale. Deres erfaringer i Norge er viktig for at vi skal kunne legge til rette for at også de skal ha frihet til å treffe egne valg.

Et alternativ som lanseres som erstatning for det nedlagte utvalget, er en årlig konferanse. Tiltaket fører til at staten (herunder BLD og andre politiske og eksekutive aktører) sparer opptil flere millioner på å heller arrangere dette enn å sponse det overnevnte utvalget. 

En dialog med sparekniv
Hvordan dette skal komponeres videre, er ikke 100 prosent klart. Annet enn det fokuset som BLD og Horne påpeker.

Sparekniven ser ihvertfall ut til å skjære som i varmt smør gjennom mange organisasjoner og utvalg. I god borgerlig kuttistisk tradisjon. Ja, det har vært sterke diskusjoner rundt ressursbruk og effektmåling rundt KIM (og da særlig i de siste årene). Kreativitet og evne til å gjøre mest mulig ut av hver eneste tilskuddskrone kommer til å bli viktigere enn noensinne.

Et nylig eksempel er saken om nettverket MIR, som får sitt budsjett kuttet med over halvparten, og blir nødt til å kutte ut så å si hele spekteret av aktiviteter. Jeg skjønner godt at mange andre er bekymret. For det er et aldri så lite paradoks at man vil bidra til bedre integrering nettopp ved å kutte finansieringsbåndene til (for mange) viktige tilbud som bidrar at folk blir bedre integrerte i det norske samfunnet.

Utfordringen for både statlige og kommunale myndigheter, blir å finne balanse. Kuttismen, ordet som kom på moten på 90-tallet, betød den gang bevilgningskutt til alt mellom fritidsklubber til veiprosjekter. Nå er det innvadrerorganisasjonene og møteplassene som står for tur. Og det som er så synd er at disse trengs, nå mer enn noensinne.

Les også (ekstern lenke):  Hvorfor avvikle kontaktforum for innvandrere?