Skaper utenforskap: MiRA-senteret går hardt ut mot nye innstrammede krav i familieinnvandringen, som vil gå hardt utover minoritetsbefolkningen, særlig unge vanskeligstilte kvinner. Foto: Scanstock/Illustrasjon.
Debatt

Si nei til regelendringer i utlendingsloven

MiRA-senteret går hardt ut mot regelendringer som svekker likestilling og rettsikkerhet blant minoritetsbefolkningen i Norge.

Utrop nr. 34/2014 (11.09.2014)

Mange studier peker på at minoritetsbefolkningen har en dårligere rettsvern enn majoritetsbefolkningen i det norske samfunnet. Myndighetenes ønske om kontroll og problematiseringen av minoritetsbefolkningens tilstedeværelse i Norge medfører ofte at hensynet til rettsikkerhet underordnes behovet for kontroll og regulering.

Vi i MiRA-Senteret er svært bekymret over regjeringens høringsforslag om å øke aldergrensen fra 18 til 24 år for familieetablering, og samtidig heve inntektskravet fra lønnstrinn 19 til 24 i statens lønnsregulativ i saker om familieinnvandring (som per i dag utgjør kr 304 500).

Begge regelendringsforslagene i utlendingsloven er eksempler på kontrollregler som undergraver hensynet til rettsikkerhet, likestillingsprinsippet og diskrimineringsvernet.MiRA-Senteret opplever at dagens regelverk med hensyn på familieinnvandring hindrer voksne mennesker fra å opprettholde eller evt. etablere et godt familieliv, bidrar til at barn vokser opp uten kontakt med en eller begge foreldre, stigmatiserer enkeltmennesker og grupper basert på kjønn og geografisk opprinnelse, i tillegg til å være en medvirkende faktor til at enkelte unge jenter velger bort studier til fordel for å tre inn i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt.

Samtidig er MiRA-Senteret bekymret for at en betraktelig heving av underholdskravet vil hindre unge og/eller økonomisk vanskeligstilte kvinner til å stifte familie med den de ønsker å leve sammen med. Vi mener underholdskravet er urimelig høyt, spesielt når en tar i betraktning kravet om tidligere inntekt. Med hensyn til kravet om tidligere inntekt, vises det i høringsforslaget til visse oppmykninger ved å tillate at svangerskapspenger og sykepenger regnes med i inntektsgrunnlaget. Men både utbetaling av svangerskapspenger og utbetaling av sykepenger knyttes opp mot søkers tidligere deltakelse i arbeidslivet. Dersom sykdom eller graviditet oppstår tidlig i yrkeslivet, eller sykdommen vedvarer over tid, vil det ikke nødvendigvis bli utbetalt verken svangerskapspenger eller sykepenger. Mange kvinner og mødre med manglende arbeidsmarkedstilknytning og status som aleneforsørger, vil ha store vanskeligheter med å oppnå økonomisk selvstendighet. Et mer liberalt regelverk med hensyn til familiegjenforening vil kunne lette kvinnenes situasjon betraktelig. Underholdskravet fremstår dermed som en usosial ordning som rammer mennesker og spesielt kvinner med lav sosioøkonomisk status uforholdsmessig hardt.

MiRA-Senteret mener derfor at forslagene er kvinneundertrykkende og at de ikke tar hensyn til minoritetskvinners rettigheter, fordi vi vet at det i praksis vil være flest kvinner som rammes av de overnevnte regelendringene i utlendingsloven.

MiRA-Senteret erfarer ikke at regelverkets negative ringvirkninger (som beskrevet ovenfor) oppveies av positive virkninger med hensyn på å hindre tvangsekteskap, slik som det argumenteres for i begge høringsnotatene. Riktignok hindrer regelverket i mange tilfeller ekteskap, og det fører til at ektefeller må leve fra hverandre over lengre tidsperioder. Vår erfaring er at regelverket vanskeliggjør familielivet for svært mange mennesker, men er lite egnet i å hindre inngåelse av tvangsekteskap. Vi mener at verken økt underholdskrav eller innføring av en 24-års grense for familieetablering, er gode tiltak for å hindre tvangsekteskap. I de tilfeller hvor tvang forekommer er det like fullt mulig å presse gjennom inngåelse av ekteskap til tross for loven. De negative sideeffektene av regelverket, med hensyn til å hindre eller utsette familieetablering og familiegjenforening, fremstår som mye større enn det som oppnås med hensyn på forebygging av tvangsekteskap. Tvangsekteskap kan best forebygges gjennom styrking av unge jenters egne valg, selvbevissthet ogrettigheter, ikke gjennom rigide reguleringer av familieinnvandring.

MiRA-Senteret frykter at regelendringene ønskes gjennomført for å begrense innvandring og innføre økt kontroll, fremfor å styrke beskyttelsen mot tvangsekteskap. Samtidig er vi urolige for at det debatteres om flere liknende regelendringer fra myndighetenes side i fremtiden, som vil få store konsekvenser for rettsikkerheten til grupper som allerede er utsatt. Som for eksempel å øke tre års regelen til fem år i familiegjenforeningssaker. Regelen innebærer at nyankommet ektefelle er avhengig av at ekteskapet holder i tre år for å få permanent oppholdstillatelse på eget grunnlag. Dette skaper en ubalanse i maktforholdet mellom ektefellene, og fører til at kvinner som opplever fysisk eller psykisk vold i ekteskapet i praksis tvinges til å bli i et voldelig ekteskap i redsel for å bli utvist fra Norge. MiRA-Senteret kjemper for at tre års regelen reduseres fremfor at den økes.

Vi oppfordrer organisasjoner og andre som jobber med likestilling å rette oppmerksomheten mot regelendringer i lovverket som fører til svakere rettsvern for minoriteter og minoritetskvinner, og at vi sammen synliggjør for politikerne hvilke konsekvenser dette fører til for grupper som allerede er sårbare i samfunnet.

MiRA-Senteret har startet en gruppe på Facebook som heter NEI til endringer i utlendingsloven som svekker likestilling. Vi håper du og din organisasjon blir med i denne viktige debatten, støtter oppropet og aktivt tar avstand fra regelendringer i utlendingsloven som hindrer at kravet om like rettigheter og likestilling ivaretas i det norske samfunn.

Artikkelen er opprinnelig publisert på MiRA-senterets hjemmeside. Republisert på utrop.no med tillatelse.