Ja til obligatorisk undersøkelse av alle barn

Så lenge ingen barn blir trukket ut på grunn av etnisk og religiøs tilhørighet, støtter Utrop en obligatorisk og systematisk helse- og sosialsamtale for alle barn i Norge.

Utrop nr. 41/2014 (30.10.2014)

I etterkant av avdekkingen av omskjæring av jentebarn ble det diskutert om det skal innføres obligatorisk underlivssjekk blant barneskolebarn med bestemte etniske bakgrunner. Forslaget møtte motbør og ble aldri vedtatt. Det burde det heller ikke blitt. For tiltak som forskjellsbehandler barn på bakgrunn av deres etnisitet eller religion vil være brudd på diskrimineringsloven.

Men langt flere barn kan være utsatt for andre typer overgrep, som for eksempel vold i hjemmet. Ifølge Barnehuset i Oslo har foreldrene minoritetsbakgrunn i syv av ti saker der politiet kaller inn til avhør om familievold. I Oslo utgjør innvandrerbarna ca 45 prosent av det totale antallet barn.

Ifølge Barnehuset bærer sakene som kommer inn preg av systematisk psykisk og fysisk vold. Også en miniundersøkelse i regi av Utrop gjennomført i september i år viste at en av tre spurte (34,5 %) hadde blitt slått hjemme en eller flere ganger. Til sammenlikning svarte 19 prosent av de etniske norske det samme. 

Undersøkelsen Utrop gjennomførte, samt tall Barnehuset presenterer, omfatter barn fra hjem i Oslo øst som er preget av fattigdom, ressurssvake familier med krigstraumer og kort botid i Norge. Den sosioøkonomiske bakgrunn forklarer nok også det høye antallet etniske norske som sier at de blir slått, sammenlignet med tall fra resten av Norge (12 prosent på landsbasis ifølge Ung Oslo). Det er naturlig å anta at årsaker til mishandling ikke er direkte relatert til etnisitet, mer til klasse og sosial bakgrunn.

For noen er volden fatal. I følgende to saker er foreldrene etnisk norske: I en dom fra Gulating lagmannsrett beskrives volden som ble utøvet mot en fem måneder gammel jente slik: «Far slo hodet hennes mot sitt kne og/eller mot trestammen rundt stellebordet og/eller mot kanten av grindsengen og/eller ristet henne kraftig.» Jenta døde tre dager etter voldsutøvelsen. I en annen dom fra Agder lagmannsrett står volden mot en 10 måneder gammel gutt beskrevet slik: «Far ristet og/eller utøvet vold slik at babyen ble påført betydelig hjerneskade. Hjerneblødning og flere infarkter gjorde babyen blind og har få eller ingen viljestyrte bevegelser og har et omfattende pleie- og omsorgsbehov.» Gutten fikk funksjonsnedsettelse og døde av skaden da han var syv år gammel.

I mediene har vi de siste årene hørt om grove overgrepssaker som Alvdal-saken, Christoffer-saken og nå nylig om Monika-saken i Bergen hvor en åtte år gammel jente antas å være drept av faren. Den første saken omfatter grov seksuelt misbruk, mens de to andre gjelder drap på barn. Mørketallene er uten tvil store, derfor er det underlig at myndighetene ikke har noen regelmessige undersøkelser av barn. Det finnes spedbarnskontroll fram til fylte 2 år, og deretter er ansvaret overlatt til foreldre. I løpet av skoleåret er det ikke en eneste obligatorisk helseundersøkelse som finner sted, og heller ingen systematisk samtale hvor f. eks helsesøster spør barnet: Hvordan har du det egentlig?

Magasinet Fontene brakte nylig et spennende intervju med Helsesøster Solveig Ude. Hun spør barna systematisk: - Hva gjør deg glad, hva gjør deg trist og redd. Hvordan er foreldrene dine når de er sinte. Slår de?

“Slår de?” er definitivt et ledende spørsmål, og gode foreldre kan lett føle seg mistenkeliggjort. Forøvrig er helsesøsteren inne på et viktig spor. Hvor mange uavhengige personer er det som tør å spørre hvordan et barn egentlig har det?

En samtale om helse og sosiale relasjoner vil helt klart komme barna til gode, fordi tabubelagte sykdommer, uregelmessigheter, misdannelser, fysiske og psykiske overgrep lettere og raskere kan bli oppdaget. Så lenge ingen barn blir trukket ut på grunn av etnisk og religiøs tilhørighet, støtter Utrop en obligatorisk og systematisk helse- og sosialsamtale av alle barn i Norge.