Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Knuser og begraver alt Palestina-håp

Hva skal palestinerne med IDF og israelske myndigheter som "fiender" når "venner" som Hamas skyter seg selv, og sitt folk, i foten nok en gang?

Utrop nr. 46/2014 (04.12.2014)

En kan nesten begynne å lure på hva som er sistnevntes intensjon: er det å skape et velfungerende palestinsk stat og sivilsamfunn, eller bare en ruinhaug som er i evig konflikt med Tel Aviv?

Snart seks måneder har gått siden bombingen og ødeleggelsene av Gaza. Nå er områdene igjen i søkelyset etter nok en sorgens episode i det som er en horribel menneskehetstragedie av Dante-ske proporsjoner. Forkledd som ortodokse jøder og bevæpnet med økser og kniver, angrep to personer en synagoge i Jerusalem. Angrepet, som skjedde under morgenbønnen forrige uke, er det blodigste på flere år.

Hevn og eskalering
Israels leder Benjamin Netanyahu kalte angrepet "ondskapsfullt" og sa at de som utførte det var "usle drapsmenn". Landets myndigheter lovet, og har allerede gjennomført, flere hevnrazziaer mot de angivelig skyldige i angrepet. 

Angrepet kan sees på som bekreftelsen på at en ny voldsspiral er i gang i Israel, Gaza og Vestbredden. Men hvorvidt denne vil utarte på samme måte, er det forskjellige meninger om. Jørgen Jensehaugen, Midtøsten-forsker ved NTNU, viser til at den palestinske befolkningen er desperat og handler deretter. Jensehaugen spår likevel ikke en ny konflikt av samme størrelse som det som skjedde i sommer. Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo frykter på sin side en tredje intifada.

Splittelse i den palestinske leiren
Verre er det at Hamas og deres ideolgiske allierte i Det muslimske brorskapet gir sin støtte til angrepet. Krigslogikkens brutalisering har altså vunnet frem nok en gang. For det palestinske folket fører splittelsen til et fragmentert og uforent palestinsk sivil- og politisk samfunn. Hvis det i sin nåværende form i det hele tatt eksisterer.

President Mahmoud Abbas kom i forbindelse med høstens voldseskalering med et nytt utspill hvor han anklager Hamas for å forsøke å "sabotere og ødelegge det palestinske nasjonsprosjektet".

Det er en legitim kritikk fra Abbas. For den skjøre fredens Gaza preges ikke akkurat av ytrings- og forsamlingsfrihet, kjønnslikestilling eller politisk pluralisme. Hamas er terrorlistet av Canada, EU, USA, Japan, Egypt og Jordan (ved siden av Israel) og har med årene slitt like mye med politisk legitimitet som andre avdankede og maktkorrumperte frigjøringsbevegelser i den avkolonialiserte verden.

Snakk om "dobbelokkupasjonen"
USAs kanskje viktigste Midtøsten-eksperter, Mark LeVine, en sylskarp og analytisk kløpper med hyppig kontakt med landene dette angår, snakker ofte om et tema som jeg merker ikke tas opp når det gjelder denne konflikten. Le Vine bryr seg ikke om spalteplass, men snakker klart og direkte utifra sine observasjoner. Han tar uredd opp den "doble undertrykkingen" som det palestinske folket utsettes for, Israels okkupasjon og Hamas' vanstyre.

Her har vi å gjøre med et sivilt Palestina som ønsker å komme ut av krig, elendighet og ødeleggelse. Som drømmer om en gang å kunne bli det samme multietniske lappeteppet som mandat-Palestina var under britene, og ikke en stat for det ene eller andre folket. Hamas sin rolle er soleklar i krig; men hva om det engang i fremtiden skulle bli fred? Kan man se dem som en legitim aktør for en fremtidig palestinsk stat, eller er de bare interessert i å fortsette krigens linje, og beholde Palestina (og da først og fremst Gaza) som sin egen tumleplass?

Tiden har vist at Hamas så langt tydeligvis bare er interessert i det sistnevnte. Noe som gir både våre egne ultrakristne, samt de mest pro-sionistiske krigshaukene på israelsk side vann på mølla. Og da fortsetter tragedien, med det palestinske folket som evige involverte.