Kommentar

Uroens og protestens 2014

 
Foto: Flickr.com
Året som gikk har gitt oss et blandet, og til tider urolig og nedslående nyhetsbilde. Tør vi håpe på et bedre 2015?

Om timer vil champanjekorkene sprettes, og et nytt år være i emning. Så hva med det gamle? 2014 vil gå inn i historien som et glohett år, både værmessig og i politikken. Her hjemme opplevde vi en av de lengste og varmeste somrene på flere tiår. Til tider var det like varmt i Oslo som i Sør-Europa.

Også i den hjemlige politiske debatten var det høy temperatur, i det som var den nye blåblå regjeringens første år. Alt fra budsjettkrangel, via asylbarn til beredskap. Norge anno 2014 vitner om en hardere, mer politisert og globalisert virkelighet. 

Ute i den store verden har 2014 vært et til tider meget konfliktfylt og dystert år. Ukraina-konflikten og Russlands anneksjon av Krim-halvøya holdt til tider på å kaste Europa (og verden) ut i den største politiske krisen siden Cuba-krisen i 1962. NATOs tilstedeværelse i de gamle østblokklandene seesav enkelte på  som helt nødvendig som motvekt til et stadig mer aggressivt Russland under Putin, mens motstemmer mener en slik politikk vil føre Norge, og Vesten, ut i en ny og langvarig kald krig.

Igjen må også Midtøsten nevnes med negativt fortegn. Israels sommerkrig mot Gaza, fremveksten av den nye ekstreme bevegelsen Islamsk Stat (IS), som ikke bare har ført til at krigen i Syria fortsetter på sitt fjerde år, men også har tatt med Irak i dragsuget. Kristne minoriteter og andre som ikke tror på IS' visjon om en allmektig stat basert på Guds lover, eller som defineres som “vantro”, har møtt sin skjebne på de mest groteske måter.

Sinnet og tårene var også endeløse da Talibans pakistanske avdeling med kaldt blod slaktet over hundre barn på en militærskole i Peshawar. Massakren har vakt avsky over hele verden, og en såpass stor motstand mot ekstreme og fundamentalistiske krefter i Pakistan at det er lov å håpe at 2015 blir året landet for alvor begynner å ta tak i verdiformørkelsen som har banet veien for disse kreftene.

Er det noe som gjør at man kan gå inn i 2015 med fortsatt optimisme, så er det folks evne til å ta til motmæle. Til å ta opp ting, til å diskutere, og ikke minst til å gå til handling. Som den augustkvelden utenfor Stortinget, da norske muslimer og ikke-muslimer marsjerte sammen mot IS i Oslo.

Her er det viktig å holde fast ved de positive opplevelsene. Som en kald desembernatt, hvor rettighetsforkjemperne Kailash Satyarthi og Malala Yousafazai ble hyllet etter å ha fått Nobelprisen. Som da folk med flerkulturell bakgrunn i fleng tok på seg bunad og sløyfer, og feiret Norges og Grunnlovens 200-årsjubileum. Endringene som Norge har gjennomgått de siste tiårene gjør at man kan se konturene til en ny og spennende nasjonal identitet.

Året som kommer, vil bringe nye utfordringer. En vanskeligere økonomisk hverdag er varslet, med et kommunevalg rundt hjørnet. Så får man håpe at det er de gode fellesskapsløsningene, fremfor den splittende retorikken, som vinner frem.

Til alle våre kjære Utrop-lesere:

Godt nytt år 2015!