Kun toppen av ekstremismefjellet: Innleggsforfatteren tror flere norske statsborgere, som går i IS og andre terrorgruppers tjeneste vil bli terrordømt.
Foto: Fanney Antonsdottir
Kommentar

Terror-dommen: kun toppen av isfjellet

I fremtiden må vi nok være forberedt på at flere norske borgere med familiebakgrunn utenfor landets grenser dømmes etter den nye terrorparagrafen.

Utrop nr. 26/2015 (25.06.2015)

Nylig ble de tre Syria-farerne Valon Avdyli (28), Visar Avdyli (25) og Djibril Bashir gitt henholdsvis fire år og ni måneder, syv måneder, og fire år og tre måneder.

To av dem er dømt for å ha kjempet med våpen for terrorgruppen Islamsk Stat (IS). Tredjemann på 25 år, som er lillebroren til 28-åringen, er idømt syv måneders fengsel. Retten mener han handlet inn stridsbekledning og utstyr som han hadde tenkt å sende broren, Egzon Avdyli, som selv ble drept i Syria våren 2014.

Samtlige fikk en dom for brudd på den såkalte straffelovens paragraf 147 d, som ikke ble innført før i 2013, og som blant annet gjelder oppfordring til terror, rekruttering eller opplæring i terror-metoder. Også en mann i 40-årene, som hadde en ansvarsstilling i selskapet Aker Solutions, er blitt pågrepet av PST og siktet for medvirkning til terror. Mannen ble pågrepet på sin egen arbeidsplass.

Strengt straffenivå som avskrekker?
Avdyli-brødrene og Bashir fikk dommen sin 8. mai, en dom som blir beskrevet som historisk, og som den første etter den nye paragrafen.

Førstestatsadvokat Glent påpekte overfor Aftenposten viktigheten av et strengt straffenivå i en sak hvor samtlige tre hovedtiltalte deltok i IS i nesten et år, hvorav halvparten av tiden i væpnet tjeneste i Syria. Ifølge han kan dommen virke avskrekkende, hvis den blir stående.

– Fremmedkrigere er ikke en ensartet gruppe. Dommen kan få dem som leker med tanken om å dra til Syria, dem som er tidlig i radikaliseringsprosessen, til å stoppe opp og tenke seg om og ikke dra til for eksempel Syria eller Irak.

En kan spørre seg likevel om slike dommer virkelig får en ønsket effekt. Særlig når vi vet at flere titalls personer har nå tatt turen nedover, til Syria og Irak, for å kjempe for "kalifatet". For to år siden kunne PST operere med tall på rundt 30-40 personer. Senere har det blitt flere. Diverse spaltemeter har blitt skrevet om utfordringene som oppstår når folk som deltar i irregulær og ulovlig militærtjeneste i konfliktområder kommer tilbake til Norge.

Historisk kontekst
Vi har historiske eksempler i Norgeshistorien som trekker en relevant rød tråd når det gjelder utenlandsfarere, selv om situasjonene kan oppfattes som forskjellige innenfor den historiske konteksten.

En av de første markante gruppene med utenlandsfarere i konfliktsituasjon var de norske Spania-farerne som kjempet for den venstreorienterte republikken mot Franco og de fascistiske opprørerne (1936-39). Historikerne Yngvar Ustvedt og og Lars Borgerud beskriver den norske statens mottagelse av de hjemvendte frontkjemperne fra den internasjonale brigaden i den spanske borgerkrigen som "heller kjølig, hvor en del også ble straffeforfulgt". Norge var blant landene som hadde nedlagt forbud for sine borgere mot å støtte noen part i Spania.

Finlandsfarerne gikk det langt bedre med under vinterkrigen (1939-41-44). Finlandssaken hadde en sterk sympati i Norge, og de nordiske landene, hvor den ble sett på som Davids kamp mot Goliat. Kampen mellom det utsatte finske demokratiet og et ekspansjonistisk og kommunistisk Sovjet. Ikke bare nordmenn, men også svensker og dansker meldte seg i finsk tjeneste. Menn som vi regner som krigshelter i dag, som Leif "Shetland" Larsen, tok til våpen for broderfolket i øst.

IS-farernes historiske fettere må vel sies å være frontkjemperne som deltok i tjeneste for Nazi-Tysklands Wehrmacht under annen verdenskrig. Likevel ble selv de aldri dømt for terror, men for krigsforbrytelser. Begrepet "irregulær kriger" fantes ikke i 1945, ved landssviksoppgjøret, når disse mennene kom tilbake til Norge, eller ble arrestert under fredsdagene. Likheten er at både IS og Hitler-Tysklands ideologi møter den samme avskyen.

Krigskallet som frister
Snarere enn ren eventyrlyst er det å fullføre en livsoppgave det Syria-farerne har til felles med andre fremmedkrigere, særlig dem som som kjempet for at en hatefull ideologi skulle etablere seg i på europeisk jord i årtusener fremover. Enten det handler om "Guds styre på jord/kalifat" eller "livsrom for den ariske rase". Samme jævelskapen i ny innpakning, er konklusjonen.

Nå er kampen global, og virkemidlene likeså. Jeg frykter at Avzon`ene ikke blir de siste som den norske stat må sette bak lås og slå.

Så lenge folk velger å hate, så lenge nettet er en negativ rekrutteringsarena, så lenge folk faller utenfor samfunnet, og identitetstap oppveies gjennom meningsfylt gjenoppbygging av den samme identitet i ekstreme miljøer så vil folk fortsatt fare nedover. Så lenge en situasjon oppleves som urettferdig, og man føler at verdenssamfunnet bare "står og ser på", så er krigskallet det eneste alternativet for mange.

(Kilder: Aftenposten, norsk Wikipedia, snl.no)