Åpent brev til medmennesket Carl I. Hagen

 
Foto: Pressebilde Antirasistisk Senter
Kjære Carl I. Hagen. Hvis du hadde vært i en flyktningleir, er det mange av oss som ville ha unnet deg bedre. Vi ville ha ønsket at du fikk muligheten til et nytt liv i trygghet og uten lidelse.

Hele din politiske karriere har du vært en omstridt politiker. I mange av verdens land ville en så markant opposisjonspolitiker som deg ha møtt alvorlige problemer fra regimet. I verste fall måtte du ha flyktet. I så fall ville mange av oss stått klare for å ta deg imot. Ikke fordi vi nødvendigvis har stor respekt for dine synspunkter, men fordi vi har respekt for ditt menneskeverd.

Hvis du hadde vært på flukt, ville du også ha møtt en utgave av deg selv som forsøkte å smelle igjen døren i ansiktet ditt.

Kampen for flyktninger er en kamp for oss alle. Det er en kamp for menneskeverdet. Det er en kamp for at når det verste rammer noen blant oss, står andre deler av menneskeheten klare til å gi beskyttelse.

I hele din politiske karriere har du kjempet mot dette. Du har kjempet mot at mennesker skal ha en trygg havn i Norge. Det er derfor lett å forstå din fortvilelse nå over at Norge, under administrasjon av det partiet du har viet livet ditt til å bygge opp, forhåpentligvis kommer til å hente 10 000 flyktninger fra et land i krig. Alle barrierene du har vært med på å presse fram for å hindre at flyktninger skal komme hit, vil plutselig falle bort for disse 10 000 desperate menneskene. Jeg håper det ikke er riktig, men inntrykket du og andre har skapt er at hvert av disse menneskene vil være et nederlag for det partiet du har skapt i ditt bilde.

Du sier at vi heller bør bruke 10 milliarder kroner på flyktningene i nærområdene. Du er villig til å åpne vår nasjonale pengepung, oljefondet. Jeg håper at du mener dette oppriktig. Jeg håper at dette ikke bare er prisen du er villig til å betale for å holde 10 000 krigsflyktninger, mange av dem muslimer, ute av Norge.

Hvis du virkelig ønsker flyktningene vel, bør du lytte til FNs høykommissær for flyktninger, som er på desperat jakt etter land som er villige til å ta imot sårbare grupper. 10 000 mennesker er langt fra å løse hele problemet, men det ville være et solid bidrag til å gi høykommissæren et større handlingsrom i møte med noen av de mest utsatte krigsflyktningene.

Når regjeringen ligger an til å tape denne saken, er det fordi virkeligheten har innhentet den. Lidelsene som syriske kvinner, barn og menn gjennomlever er for massive til at vi kan sitte stille og se på.

Dette er krigsflyktninger fra en av vår tids verste konflikter. Bare tenk på muligheten for å behandle dem slik du selv ville ha forventet å bli behandlet hvis det var du som var på flukt. Det ville ha vært en liten revolusjon for norsk medmenneskelighet.

Opprinnelig skrevet og lagt ut på Dagsavisens Nye Meninger-seksjon. Republisert i sin helhet på utrop.no med innleggforfatterens og avisens tillatelse.