LIM-generalsekretæren Sylo Taraku advarer mot økt alarmisme, og vil heller fremme en god og åpen samfunnsdebatt på temaer som islam og innvandring. Her fotografert i august i fjor under markeringen i Oslo mot Islamsk Stat.
Foto: Linda Alzaghari

Mer åpenhet og demokrati

Vi må tørre å sette fingeren på reelle problemer og diskutere ubehagelige temaer knyttet til innvandring, integrering og islam. Om vi ikke gjør det, blir debatten overtatt av ytterliggående krefter som bare vil bidra til økt mistillit og polarisering.

Utrop nr. 27/2015 (02.07.2015)

Terroren 22. juli i 2011 var et sjokk. Vi var ikke forberedt, både politiets etterretning og terrorberedskap sviktet. Samtidig kan vi, som samfunn, ha grunn til å kjenne stolthet over hvordan situasjonen etter 22. juli ble håndtert.

Demokratisk mobilisering

Statsminister Jens Stoltenbergs oppfordring om mer demokrati og mer åpenhet ble fulgt opp og har blitt en realitet:

• De grusomme handlingene den 22. juli førte til en økt demokratisk mobilisering. Flere ungdommer meldte seg inn i ungdomspartier og ble politisk aktive.

• Rettsprosessen mot gjerningsmannen førte til en økt tillit til domstolene. Tilliten til politiet – som var på et historisk bunnivå – har etter hvert økt.

• Det ble satt søkelys på hatytringer på nettet, og nettredaksjonene begynte å administrere kommentarfeltene sine bedre.

• SSBs holdningsundersøkelser viser at nordmenn blir stadig mer tolerante og åpne overfor fremmede kulturer. Alarmistene tar stadig feil.

Få høyreekstremister
Det er heldigvis svært få nordmenn som identifiserer seg med tankegodset til Breivik. Det finnes så å si ingen organiserte høyreekstremistiske miljøer i dag som forfekter eller aksepterer bruk av vold som politisk virkemiddel, og det er ingen lederskikkelser som kan mobilisere ekstremister i voldelige hatgrupper.

I sin trusselvurdering for 2015, skriver PST: (les hele her:)

«De organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene i Norge vil i liten grad utgjøre noen trussel mot vårt samfunn i 2015. En potensiell terrortrussel knytter seg først og fremst til enkeltpersoner som er i stand til å handle på egen hånd eller i små grupper.»

Ikke-voldelige innvandrings- og islamkritiske grupperinger som SIAN og Pegida, klarer heller ikke å mobilisere noe særlig til demonstrasjoner og markeringer.

Facebookposører
Den norske «høyreekstremismen» er først og fremst et fenomen på internett. Personer med ekstreme holdninger er aktive på Facebook og diverse andre diskusjonsfora. Hva som er ideologi og hva som er «posering» vet vi lite om. Det oppfordres sjelden direkte til bruk av vold, men det finnes utsagn som kan tolkes som indirekte oppfordringer til vold. PST er blitt flinkere til å gjennomføre bekymringssamtaler med personer som antyder støtte til politisk vold på nettet.

Det er grunn til å frykte at fiendtlig propaganda og demonisering av minoriteter, medier og det politiske establishmentet (særlig AP), potensielt kan påvirke ustabile personer som kan handle på egen hånd.

Selv om internettet er en viktig arena for de ekstreme, er det en arena de må dele med alle oss andre. Det gir også oss bedre muligheter til oppfange og nå ut til personer i faresonen. Korrigerende fakta, kunnskap og argumenter mot hatytringer, kan bryte opp ekkokamre og ha en modererende effekt.

Økte spenninger
Et flerkulturelt og mer sammensatt samfunn bringer med seg økte spenninger og motsetninger. Det er uunngåelig, spørsmålet en må stille er hvordan vi best skal håndtere det.

Her er noen konkrete forslag:

1. En god sosial politikk som legger vekt på tiltak for å hindre segregering og diskriminering.

2. Overvåkning og tett oppfølging av ekstreme miljøer, samt målrettede forebyggingstiltak og exit-programmer. Beredskapen må bli mye bedre. Samtidig bør vi passe på å ha en god balanse mellom sikkerhet og frihet. Vi må hele tiden være på vakt mot tendenser til overdreven overvåkning, og at myndigheter gir seg selv for vide fullmakter. Liberale demokratier må nødvendigvis leve med en viss risiko.

3. Stimulere til en mest mulig åpen samfunnsdebatt. Vi kan ikke forvente at alle som har meninger om eksempelvis innvandring og islam er kunnskapsrike, saklige og høflige. Fordommer, generaliseringer og hatytringer må få motstand, men det truer ytringsfriheten om vi tillater en dreining mot en aggressiv moralisme der terskelen er lav for å anmelde og ønske sine meningsmotstandere straffet (i henhold til rasismeparagrafen), sparket fra jobben, eller kreve at organisasjonene de tilhører skal miste statsstøtten osv.

Gode forutsetninger
Norge er et samfunn basert på gjensidig tillit, skole- og utdanningstilbudet er generelt godt og det alminnelige kunnskapsnivået i befolkningen er høyt. Videre har vi en sterk velferdsstat, lite arbeidsledighet og ingen iøynefallende dype sosiale og kulturelle skiller.

Historien er mer preget av mer samhold enn motstrid, vi har ingen fortid med borgerkrig eller opprør i moderne tid. Derfor har vi også bedre forutsetninger enn de fleste andre samfunn i verden til å raskt restituere oss etter traumer som 22. juli.

Polarisering
Det finnes knapt samfunn i verden som har bedre forutsetninger for å legge til rette for en samfunnsdebatt med stor takhøyde enn nettopp Norge.

Derfor må vi tørre å sette fingeren på reelle problemer og diskutere ubehagelige temaer knyttet til innvandring, integrering og islam. Om vi ikke gjør det, blir debatten overtatt av ytterliggående krefter som bare vil bidra til økt mistillit og polarisering.

Mer åpenhet og demokrati krever at vi som vanlige borgere tar et ansvar for å forsvare samfunnets grunnleggende verdier. Myndighetene har selvfølgelig også et ansvar, men vi borgere må være vårt ansvar bevisst. For vi lever i et godt og trygt samfunn og har mye å ta vare på.

Opprinnelig publisert i VGs nettutgave 18.06. Republisert i sin helhet på utrop.no med Tarakus og VG-redaksjonens godkjenning.