Hvem som får asyl i Norge er i høyeste grad vilkårlig, skriver Majoran Vivekananthan.
Foto: Fanney Antonsdottir

Asylinstituttet må reformeres

Rettferdighetsprinsippet står sterkt i Norge, og er en av de norske verdiene vi verdsetter, men i asylspørsmålet overlates mye til tilfeldigheter.

Utrop nr. 6/2016 (02.02.2016)

Tenk deg to relativt identiske syriske familier, la oss kalle den ene familien "Ahmed" og den andre familien for Wardeh. Ahmed skaffet seg transittvisum til Russland, og klarte å komme seg til Storskog-grensen og så over til Norge og søkte asyl. Familien Wardeh derimot skaffet seg flerreisevisum (multiple entry visa) som gir dem rett til å oppholde seg i korte perioder i Russland. De kom seg også til Norge over Storskog-grensen og søkte asyl. Nå skal familien Wardeh bli sendt tilbake til Russland uten at deres søknad blir behandlet fordi de ifølge norske myndigheter har opphold i et trygt land, mens familien Ahmed skal få søknaden sin vurdert.

Vi kan også tenke oss et tredje tilfelle. Familier som blir avvist ved grensestasjoner fordi de ikke har gyldig visum til Norge. Norges grenser er stengt for asylsøkere. Familien Ahmed kan få et godt liv i Norge, mens familier som blir avvist ved grensen må i verste fall returnere til sitt krigsherjede hjemland eller forfølgelse. Norge har ikke et rettferdig asylinstitutt. Det er tilfeldig. Og slik har det vært i mange år.

Flere millioner kvalifiserer
Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Men den strenge visumpolitikken som føres av de vestlige landene, deriblant Norge, fører til at denne retten i praksis ikke er reell. Det finnes per i dag ingen lovlige måter å ta seg til Europa på dersom man er på flukt. Flere titalls millioner mennesker i verden kvalifiserer til flyktningstatus. I tillegg kommer alle andre som vil prøve seg. Europa og Norge kan derfor ikke ha åpne grenser. Det å behandle alle asylsøknadene og tilby midlertidig husly til et stort antall mennesker er kostbart.

Asyksøkere blir tvunget til å ta seg til Norge på ulovlig vis. Hvem som klarer dette kappløpet, er helt tilfeldig, og dermed er det også helt tilfeldig hvem som får innvilget asylsøknaden. Rettferdighetsprinsippet står sterkt i Norge, og er en av de norske verdiene vi verdsetter, men i asylspørsmålet overlates mye til tilfeldigheter.

Tenk nytt
Direktør i UDI, Frode Forfang, tar til orde for en omlegging av asylpolitikken. Han mener politikere må tenke helt nytt, og bygge opp et nytt asylinstitutt fra bunnen av. Han mener det må bli forhåndsuttak så man kan velge ut de som er mest sårbare og har mest akutt beskyttelsesbehov og så hente disse til europeiske land. "I kombinasjon med omfattende hjelp til de som blir igjen, ville et slikt system treffe bedre de reelle behovene og slik sett være mer rimelig og rettferdig," skriver han i et blogginnlegg. Screening og godkjenning av flyktninger før innreise i Europa ville bety at vi kjente identiteten og beskyttelsesbehovet til alle før de kom. Og familier kan reise sammen, og de slipper å betale menneskesmuglere og risikere livet på en farlig reise, understreker han.

Det å velge ut de som trenger beskyttelse på forhånd kan kanskje fungere for krigsflyktninger, internt fordrevne og for FNs kvoteflyktninger, men hva med for eksempel politiske aktivister som blir forfulgt i hjemlandet og som ikke selv klarer å bli fanget opp av denne forhåndsplukkingen? For å kunne ha krav på asyl, er det en forutsetning at søkeren er ved norsk grensestasjon eller i Norge når søknaden fremmes. Selv om det finnes noen unntak fra denne regelen, må politikere nå se på muligheten for å behandle asylsøknader før asylsøkeren kommer til Norge. Hvis regelen blir slik at de norske ambassadene og konsulatene tar i mot søknader og behandler asylsøknader, vil det kunne dempe presset på å komme til Norge først. Og hvis disse aktørene får i oppgave å koordinere forhåndsgodkjenningen, kan også menneskerettighetsorganisasjoner, bistandsorganisasjoner, FN og liknende aktører også bidra til screening slik at nettopp folk som trenger beskyttelse blir fanget opp.

Aps feilgrep
Vi må stille spørsmåltegn ved om Norge belønner de som kommer til landet på ulovlig vis. Da Ap gikk i spissen for å slippe inn 10.000 flyktninger, burde de hentet inn de som trengte mest beskyttelse, ikke de som klarte å betale menneskesmuglere og som klarte kappløpet om å ta seg raskest inn i Norge på ulovlig vis.

Det internasjonale flyktningregimet fungerer ikke godt nok til å håndtere dagens flyktningkrise. Tiden er moden for å reformere asylinstituttet.