I Norge har vi kommet relativt langt i retning økt toleranse for homofili, men i muslimske miljøer er det fremdeles store utfordringer. Likevel er det viktig å anerkjenne de små skrittene i riktig retning, skriver kommentarforfatteren i dette innlegget, lagt ut på VGNett i kjølvannet av det homofobiske terrorangrepet i Orlando sist helg. Illustrasjonsbildet viser homofile muslimer i en Pride-parade.
Foto: Flickr.com

Lærdommen fra Orlando

Orlando-terroren må føre til et massivt oppgjør med homofobe holdninger i våre samfunn. Heldigvis har motstemmene blitt stadig flere og mer organiserte.

Utrop nr. 24/2016 (16.06.2016)

Angrepet i Orlando ryster en hel verden. I tillegg til å ramme mange sivile, bidrar terror til å skape sterk frykt. For å oppnå dette, trenger terrorister verken å drepe satirikere, homofile eller jøder. Å angripe helt tilfeldige sivile kan spre enda mer frykt. Det er ingen steder å gjemme seg, alle kan rammes.

Men det er neppe tilfeldig at nettopp disse gruppene ofte velges ut som terrorofre. I tillegg til hatet som ligger til grunn, kan det tenkes at terrorister velger nettopp disse gruppene fordi de tror at de på den måten får større legitimitet blant vanlige muslimer, enn hvis de dreper helt tilfeldige sivile.

Foto: Privat

Utbredt homofobi
Det er lett å forstå at muslimer generelt er lei av å måtte ta avstand fra terrorhandlinger begått av enkelte muslimer i islams navn. Men etter angrepet i Orlando, som i skrivende stund har frarøvet 50 mennesker livet, er dette spesielt viktig. 

Homofobi og grov diskriminering av seksuelle minoriteter er utbredt i mange muslimske miljøer. Det er vi nødt til å ta et oppgjør med. 

Det er det flere grunner til: For det første er det viktig å sende et signal til alle ekstremister som misbruker religionen sin til å massakrere sivile at de har null støtte blant vanlige muslimer. For det andre er det viktig at vi alle slår ringt rundt homofile og viser at de har alles solidaritet. For det tredje er det viktig at vi mobiliserer mot hat og ekstremisme, uavhengig av hvem som blir rammet.

Mange muslimer i dag vil mene at homofili er en synd, men ikke noe man blander seg i. Man snakker ikke om det, og så lenge det foregår i skjul reageres det ikke. Det er en grunnleggende problematisk, diskriminerende holdning. Og det er ikke bare muslimer som har slike diskriminerende holdninger.

Så visst ikke bare muslimer
I en undersøkelse fra Pew Research svarte 42 prosent av amerikanerne at homofili er «et valg». 41 prosent mente at folk er født med legningen sin. Resten trodde man ble homofil fordi man ble oppdratt sånn (åtte prosent) eller ville ikke svare. Pew spurte også om homofili og moral. Nesten fire av ti amerikanere mente at homofili er moralsk uakseptabelt. Til sammenligning mener «bare» åtte prosent av tyskere det samme.

I Norge har vi kommet relativt langt i retning økt toleranse for homofili, men i muslimske miljøer er det fremdeles store utfordringer. Det er likevel viktig å anerkjenne de små skrittene i riktig retning. For bare noen år siden var spørsmålet om homofili så tabubelagt at mange imamer nektet på at det fantes muslimske homofile. 

Sara Azmeh Rasmussen gjorde et viktig pionérarbeid da hun i 2011 aksjonerte og utfordret både Islamsk Råd Norge (IRN) og senere også Det europeiske fatwarådet (et organ bestående av en gruppe islamske lærde med stor teologisk autoritet innen islam i Europa) for å anerkjenne de homofiles rettigheter.

IRN sa i en uttalelse «homoseksuell praksis er forbudt i Islam, men brudd med dette forbudet legitimerer ikke hetsing, trakassering eller vold». De understreket også at de «hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile». Fatwarådet unngikk å ta direkte stilling til dette spørsmålet i 2011, men uttalte at dødsstraff for homofile er et «vanskelig spørsmål», og at det vil kunne ta noen år før de kan gi et svar.

Selv om disse to institusjonene dessverre ikke er klare i fordømmelsen av dødsstraff mot homofile i muslimske land, har homofili blitt lettere å diskutere å muslimske miljøer. Ekstremister er blitt mer ekstreme, men motstemmene er også blitt stadig flere og mer organiserte.

Tydelige motstemmer
Etter at homofilt par som gikk hånd i hånd over Grønland i 2006 ble utsatt for fysisk trakassering og fikk beskjed om at «den slags» oppførsel var uønsket i Grønland, tok Farrah Ghazanfar initiativ til at sommerens homoparade startet nettopp på Grønlands torg. Den gang uttalte hun følgende:

«Vi muslimer forventer å bli akseptert og godtatt. Vi forventer å kunne leve hverdagen vår uten å bli sjikanert, truet eller angrepet. Vi krever å bli forsvart fra angrep, intoleranse og hat. Da bør vi sørge for at alle andre mennesker får den samme tryggheten og de samme rettighetene».

Budskapet var klart og tydelig og må gjentas nå. Når hardt tilkjempede friheter – som friheten til å leve ut sin legning – utsettes for angrep, må vi ikke resignere. Tvert imot må vi mobilisere mot hat og fanatisme slik vi alltid har gjort. Etter at en liten gruppe ekstremister viftet med ISIL-flagg i gatene på Grønland sommeren 2014, tok muslimene initiativ til en stor demonstrasjon som startet nettopp på Grønlands torg. Da jøder ble rammet av terror i København i februar i fjor, tok en gruppe unge muslimer initiativ til fredens ring rundt Oslos synagoge.

Disse eksemplene viser at vi er forbi det stadiet da man argumenterte mot behovet for å ta avstand og protestere mot hat og ekstremisme. 

Det er en erkjennelse at vi som lever i frie og mangfoldige samfunn har et ansvar for fellesskapet. Hatkriminalitet og terror truer ikke bare friheten til enkelte utsatte grupper, men også toleransen for mangfoldet, som vi alle er avhengige av.

Opprinnelig publisert 13.06 i VGs nettutgave. Republisert på utrop.no med skribentens og VGs godkjenning.