Frankrike strammer inn på flere områder etter de siste årenes gjentatte terrorangrep. På bildet: Politiet patruljerer i Paris.
Foto: Wikimedia Commons

Europeiske ledere frykter for mye

Over hele Europa får politiet stadig nye fullmakter. Personvernet svekkes. Asylsøkere får det vanskeligere. Bak utviklingen ligger frykt for terror og politikernes frenetiske forsøk på å stoppe «asylstrømmen». 

Utrop nr. 34/2016 (06.09.2016)

Høsten 2014 hle det bestemt at norsk politi midlertidig skulle bære skarpladde våpen som følge av terrortrusselen. Etter terrorangrepet i Brussel ble politiet i Oslo og på Oslo lufthavn igjen bevæpnet 22. mars. Det opphørte natt til 26. mars, skriver NRK.

Norge har med andre ord ikke innført permanente endringer i hvordan politiet agerer utad på dette området. I Frankrike er det annerledes. Landet har vært utsatt for en rekke større og mindre terrorangrep de siste årene. Nå strammes det inn på flere områder. Men også i Tyskland og Storbritannia kommer det lover som er ment som svar på økt terrorfare.

– Har bare gått én vei
Særlig de nye politimetodene som det nå åpnes for, har skapt debatt i mange land om hvorvidt personvern og demokratiske prinsipper blir satt til side i jaget for å avverge terrorangrep, skriver Aftenposten.

– Det har bare gått én vei de siste årene. Politi og etterretning får det meste de spør etter. Det betyr stadig mer aggressiv overvåkning og en betydelig svekking av personvernet, sier avdokat Jon Wessel-Aas til avisen.

Også i Norge er personvernet under press. Her har det blitt lov for politiet med dataavlesning – å hacke seg inn på en mobil og pc så man kan lese hva som skrives på tastaturet.

Samtidig meldes det om nye innstramninger i utlendingsloven her i Norge. Integreringsminister Sylvi Listhaug har fått gjennom flere innstramninger som trår i kraft 1. september, blant annet adgang til å iverksette en særskilt krisemekanisme med bortvisning på nordisk grense ved ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. BLD foreslår samtidig nye kutt i rettighetene til mindreårige asylsøkere.

Ny tendens 
Hvor klokt er det å sette hardt mot hardt i møte med terror og «asylstrøm»? Hva blir summen av murer, stengsler, utvidete politifullmakter, mer overvåkning og hardere retorikk mot «de fremmede»? Dette er ubehagelige spørsmål som europeiske politikere blir nødt til å finne svar på.

Europa var for ikke mange tiår siden hjemsøkt av terrorisme som sprang ut av hjemlige radikale og separatistiske bevegelser. I Irland og England hadde man IRA, I Spania ETA og i Tyskland og Italia en rekke nyfascistiske og venstreradikale grupper som sprengte bomber, kidnappet næringslivsledere og utførte politiske drap. (Den høyreekstreme terrorfaren er for øvrig fremdeles levende mange steder i Europa.) Men i den perioden da Europa hadde «sine egne» terrorgrupper (noe som egentlig er litt misvisende siden mange av de nye, jihadistiske terroristene også er oppvokst i Europa), viste ikke politikerne den samme viljen til å angripe borgernes rettigheter.

Fransk politi kan nå ransake boliger uten å få tillatelse fra en domstol. I de tre månedene etter terrorangrepet i Paris gjennomførte fransk politi 3289 husransakinger, skriver Aftenposten. De oppdaget en forbindelse til terrorisme i 28 av dem.

Friheten er ikke død
På den annen side kommer det også gledelige nyheter fra Frankrike, et av Europas og verdens viktigste liberale demokratier. En domstol i Nice bestemte nylig at forbudet mot den islamske badedrakten burkini i Cannes var i strid med grunnleggende rettigheter. Det setter presedens for alle de franske byene som har innført lokale forbud. Det er meget bra at slike overilte tiltak avvises av det franske rettssystemet. Men på andre områder ser det altså dystrere ut.

Nå må europeiske ledere finne tilbake til de frihetsidealene som en gang ble utviklet på det europeiske kontinentet. Det flerkulturelle samfunnet klarer seg ikke uten.