Å ansette en niqab-aktivist er en ingen form for brobygging, snarere tvertimot å bryte broer, mener Rune Berglund Steen om den seneste utviklingen i Islamsk Råd (her ved generalsekretær Mehtab Afsar).
Foto: Claudio Castello

Problematisk utvikling i IRN

Ansettelsen av Leyla Hasic får oss til å spørre: Hva skjer med Islamsk Råd Norge?

 
Utrop nr. 13/2017 (04.04.2017)

Antirasistisk Senter har ofte opplevd at vi står side om side med Islamsk Råd Norge (IRN) i kampen mot fordommene, frykten og hatet som er rettet mot muslimer i Norge og Europa. Kampen mot disse fordommene er etter vårt syn en av de viktigste i vår tid. Vi er bekymret for at islamofobien er en av de største truslene mot samfunnet vårt.

Det er noe av grunnen, men ikke hele, til at vi reagerer på ansettelsen av Leyla Hasic i IRN til blant annet å drive kommunikasjonsarbeid. IRN har dessverre valgt en kommunikasjonsarbeider som vil representere et forsvinnende lite mindretall av norske muslimer, og som har framstått som unødig konfliktskapende. Muslimer i Norge fortjener bedre.

Handler om kvinnesyn
Vi forstår at kvinner som går med nikab ofte møter negative holdninger, og at det personlige valget om å bære nikab kan medføre en hard belastning. Samtidig er det et faktum at dette plagget, på et helt annet vis enn hijab, gjerne er forbundet med dypt reaksjonære holdninger – holdninger vi, som en menneskerettighetsorganisasjon, er sterkt kritisk til. Dette handler ikke minst om kvinnesyn.

Hasic skal blant annet ha vært med i Sisters’ Corner, et miljø som ligger tett på Islam Net. Hasic har også anklagd andre muslimske samfunnsdebattanter for å gjøre livet hennes til "tortur". Det har hun i ytringsfrihetens navn enhver rett til å mene, men nå har IRN ansatt en kommunikasjonsarbeider som mener det – det er noe helt annet.

Foto: Arkiv.
Foto: Youtube screenshot

Et strategisk valg
Hvis man ser saken fra hennes perspektiv, handler det selvsagt om en kvinne som ønsker en jobb, og som ofte vil møte stengsler på grunn av tro og tildekning. Men for en organisasjon som IRN handler en ansettelse som dette også om hvem man velger å ansette, og hvilke verdier vedkommende representerer – det er et strategisk valg.

IRN har i dette tilfellet foretatt et verdimessig og strategisk veivalg som vi finner svært uklokt. At det vil «fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet», slik det står i NRKs artikkel, er veldig vanskelig å gå med på. Tvert om: Ansettelsen framstår som en gavepakke til islamofobe krefter. Den er ikke et godt trekk i kampen mot fordommer, men et effektivt tiltak for å bygge opp under dem.

Uklokt
Dessverre slutter det ikke der. Hasic har tidligere kommet med en uttalelse som framstår som en velkjent konspiratorisk påstand om jøder («Hvorfor var det ikke en eneste jøde på jobb da twin tower ble angrepet av «Al Qaida»??). Dette skjedde i januar 2009, under Gaza-krigen. Mange av oss var motstandere av denne krigen, men uten at vi på noen måte så dette som en grunn til å fremme konspiratoriske forestillinger om jøder. Dette er holdninger det må kunne forventes at IRN holder all mulig avstand til. I en situasjon hvor det lenge har vært et krevende samarbeidsforhold mellom ulike trossamfunn, synes ansettelsen desto mye mer uklok.

IRN har oss bekjent kun tre ansatte. Enhver ansettelse vil dermed bidra til å prege organisasjonen i stor grad. Reaksjonenene nå går langt inn i moskeene, med god grunn. Vi er, i likhet med mange andre, kort sagt bekymret for utviklingen i IRN.

Opprinnelig lagt ut på nettstedet antirasistisk.no. Republisert etter avtale.