Behandles ulikt av politiet, mediene og politikerne

Politikere og mediene agerer annerledes ovenfor Joshua French og etiopiske Okello Akuay Ochalla som er dømt til fengsel i ni år.
Foto: Privat
Det er sterke reaksjoner i sosiale medier på medias og politikernes fremstilling av Joshua French-saken – med god grunn.

Drapsdømte Joshua French fikk tillatelse av kongolesiske myndigheter til å bli «overført» til Norge. Utenriksminister Børge Brende sier til NRK at det ikke foreligger noen avtale om soningsoverføring, at dommen i Kongo er ikke rettskraftig i Norge og at Norge heller ikke har noen utleveringsavtale med Kongo. Det betyr altså at French er løslatt og en fri mann i Norge.

– Den skitne historien til French og Moland er både tragisk og bedrøvelig. Men enda verre blir det når selve grunnlovsdagen misbrukes til å fremstille hjemkomsten til en leiesoldat dømt for mord i utlandet, som en eller annen form for patriotisk seier, skriver Eddie Whyte.

Spaltist i Morgenbladet Mohamed Abdi ordlegger seg slik på Facebook:

Norge er en rettstat og når både mediene, politiet og politikere agerer ulikt ovenfor ulike grupper er det grunn til bekymring.

– Heldigvis er Joshua French hvit nordmann. Glad på morens vegne. Men stiller spørsmål ved hvordan norsk media, regjering (f eks UD) og deler av offentlighetens ville håndtert dette (vinklet: han er 100 % uskyldig og innsats: Nå må vi få hjem norsk medborger!) hvis det var snakk om en annen “type” nordmann. De eksisterer også. Det vil si det er lignende saker hvor norske borgere er fengslet i utlandet.

Ubevisste holdninger
At utenriksministeren velger å arrangere en pressekonferanse kan sees i sammenheng med kommende stortingsvalg og at Brende og Høyre ønsker å ta «æren» for å ha befridd French fra et tilsynelatende urettferdig kongolesisk regime. Og bildene med French og moren hans prydet forsidene, og dette er uten tvil noe som appellerer til følelsene hos gjennomsnittsnordmannen.
Men det flerkulturelle Facebook dekonstruerte og påpekte både politikernes og medienes ubevisste holdninger.

Flere debattanter, deriblant Sohaib Ahmad, henviser til saken om etiopiske Okello Akuay Ochalla, som sitter fengslet der.

– Den svarte French. Bare at han ikke er leiesoldat og ingen ble drept, skriver Ahmad.

Ochalla ble dømt for å splitte nasjonen og er dømt i fengsel i ni år.

– Akkurat nå pågår det en pressekonferanse som feirer løslatelsen av Joshua French fra kongolesisk fengsel. Utenriksminister Brende deltar. Dette er en kjempesak i Norge. Bra. Nå får vi se et tilsvarende engasjement for Okello Akuay Ochalla, som sitter fengslet i #Etiopia? skriver Karl Eldar Evang.

«Våre gutter»
Det finnes mange dømte nordmenn i utenlandske fengsler. Hvorfor har norske myndigheter vist større interesse for akkurat denne saken?

Forsker og forfatter Sindre Bangstad reagerer spesielt på medias fremstilling. På Facebook henviser han til en vitenskapelig analyse han publiserte i 2010 hvor journalister omtalte French og Moland som «våre gutter».

Også Sven Henriksen skeptisk til medias fremstilling:

– Hva er det moren til Joshua French har gjort som er så enestående i forhold til det andre mødre gjør for å redde barnet sitt? En mor som flykter fra krig og grusomheter, setter seg selv og barnet i fare der hun flykter over hav, fjell og landegrenser, hvor er alle postene på sosiale medier for hennes mot og styrke? Jeg bare spør. Parallelt med dette ble det kjent dagen før nasjonaldagen at Arfan Bhatti var arrestert på bakgrunn av mistanke om brudd på våpenloven. Og det var ikke første gang han ble arrestert i forkant av større nasjonale begivenheter.

Journalist Muhammed Qasim Ali uttaler seg slik på Facebook:

– Hvorfor er det slik at Arfan Bhatti utsettes for mer hat enn det Breivik og French utsettes for? Kan årsaken være at Bhatti, Krekar etc fungerer som en ventil for en forakt som allerede ligger der ute? Hadde regjeringen gjort samme innsats for å hente hjem en annen norsk borger? En norsk borger med en annen farge og ideologi?

Da Aftenpostens journalist spurte politiinspektør Vegard Munthe Ommedal om han kunne si hvilket kapittel i straffeloven Bhatti er mistenkt for å ha brutt, svarte han slik:

– Nei, det vil vi heller ikke gjøre ennå. Men jeg kan si at det ikke dreier seg terror, sier Ommedal.

John Christian Elden gjorde det overfor Dagbladet klart at han mener politiets framgangsmåte er ulovlig.

– Politiet bryter også loven om ransaking. Mens loven sier at de skal tilkalle et familiemedlem som vitne hvis ingen er hjemme, velger de å kaste ut familien så de slipper vitner til det de gjør. Hvorfor politiet ikke bryr seg om loven, vet jeg ikke, uttalte Elden til Dagbladet.

Politiets fremferd i denne saken er like uproff som det vi har sett fra politiet i Kongo, uten sammenlikninger for øvrig. Norge er en rettsstat, og når både mediene, politiet og politikere agerer ulikt ovenfor ulike grupper, er det grunn til bekymring. Bhatti er tidligere terrormistenkt, og det kan være grunn for å spionere på ham, ransake huset osv. Men det er bekymringsfullt om politiet bryter lover. Og det er ikke første gang Elden har klaget over politiets handlemåte overfor Bhatti. Og det er ikke første gang Bhatti blir arrestert i forkant av store begivenheter.