Foto: Skjermdump/YouTube

«Hvit venstreekstrem» terror?

I den stadig tilbakevendende diskusjonen om hvordan pressen dekker terror, påpeker enkelte ubalansen i hvordan man fremstiller ugjerninger begått av jihadister med flertetnisk bakgrunn og hvite høyreekstreme. Nå har en amerikansk "ensom ulv" i 60-årene gjort denne debatten enda mer komplisert.

Utrop nr. 24/2017 (20.06.2017)

James T. Hodgkinson (66) fra Illinois er blitt identifisert som gjerningsmannen bak drapsforsøkene på to republikanske kongressmedlemmer for et par dager siden. 

Angrepet skjedde på en baseballbane i den amerikanske delstaten Virginia, der amerikanske kongressmedlemmer trente til en veldedighetskamp. Ifølge sykehuset skal den republikanske representanten Steve Scalise, som var et av ofrene i skytedramet, være i kritisk tilstand etter en operasjon.

Ett aspekt som er slående, selv for de mer garvede terror-vante nyhetsjunkies, er at Hodgkinson verken har sin begrunnelse i ekstrem jihadistisk islam eller i høyreekstremisme. Hodgkinson skal ha jobbet som frivillig under fjorårets valgkamp for den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders. En gjennomgang av tv-kanalen CNNs av 66-åringens Facebook-profil avdekket flere fiendtlige innlegg mot republikanerne og den sittende administrasjonen til president Donald Trump:

«Trump er en forræder. Trump har ødelagt vårt demokrati. Det er på tide å ødelegge Trump & Co», skal han ha skrevet i sin profil 22. mars.

"Hvit terror" 
Ifølge universitetsprofessoren og ekstremismeeksperten George J. Michael har den såkalte "hvite høyreradikale terrorismen lange og historiske røtter i USA". Videre argumenterte han i sin bok Confronting Right Wing Extremism and Terrorism in the USA (2003) for at terrorfaren fra hvite venstreekstreme aktører har vært et ikke-tema siden 80- og 90-tallet. Det er de hvite høyreekstreme og islamistene som har dominert nyhetsbildet. Oklahoma-bombingen i 1995 og terrorangrepene 11. september understøtter hans resonnement.

Et sterkt debattert og kontroversielt aspekt i terrordebatten er gjerningsmannens opphav, og hvordan mediedekning og fremstilling påvirkes av hvem gjerningspersonen er. Representanter på venstresiden hevder gjerne at mediene er for krasst ute med pekefingeren når gjerningsmannen har bakgrunn fra en religiøs minoritet (som i mange tilfeller er ensbetydende med jihadistisk islamisme), mens man i større grad unnlater å bruke terrorbegrepet når gjerningsmannen er hvit og vestlig, som i tilfellene ABB eller Lasermannen.

Slik tankegang er dessverre, etter mitt syn, med på å skape et slags "race to the bottom", en konkurranse i hvem som er mest "undertrykt" av systemet og maktforholdene. Når diskusjonen om privilegier basert på etnisitet og bakgrunn går foran diskusjonen om selve terroren. Når det påpekes at man har større sjanse for å miste livet i en bilulykke enn i et terrorangrep. Når man diskuterer om hvorfor man har det ene eller andre flagget på sin Facebook-profil og ikke er "menneskelig nok" til å tenke på andre land som rammes. Vi har klart å lulle oss inn i en ufarliggjøring ved å fokusere mer på metadebatter enn reelle problemer, og holder etter mitt syn på å miste gangsynet når det gjelder terror i det 21. århundret.

Avradikalisering, dialog og ikke minst forhindring, sikkerhet, forebygging og bekjempelse er nødvendige elementer for å bekjempe terror. Vi må øke kompetansen om terror, men også bestrebe oss på sjekke gangsynet med jevne mellomrom. Vi må ha et blikk for det store bildet, og ta alt hat og all terror, uansett opphav, for det det er, nemlig et fenomen som skal bekjempes og aller helst fjernes helt fra samfunnet vi lever i.

Se på ideologien bak
Kan man utifra en mer faglig og politisk nøytral definisjon av terror kalle det som Hodgkinson gjorde for en terrorhandling, og i hans tilfelle i så fall hvit og venstreekstrem terror? På mange måter er det kanskje ikke så uriktig. 66-åringen næret et hat til en sittende republikansk administrasjon som ga seg utslag i en konkret voldshandling. Var hans mål å sørge for politiske endringer ved hjelp av vold? Det vil vi kanskje aldri få vite.

Høyrepopulismens overtakelse av Det hvite hus og politiske fremganger i Europa ses på med forferdelse av mange. Noen av disse populisme-kritikerne kan dessverre tenkes å følge i forsporene til Hodgkinson, kanskje enda bedre organisert. Husk historien. Husk Rote Armé Fraktion, IRA og ETA, hvorav særlig de to sistnevnte  i sin tid nøt stor støtte, også politisk, og som i dag har folkevalgte politiske avleggere i henholdsvis Nord-Irland/Irland og Spania (Bildu/Herri Batasuna i ETAs tilfelle og Sinn Fein hos IRA).

Å diskutere etnisk opphav blir en metadebatt uten ende. Om Hogdkinson hadde vært hvit og venstreekstrem, hvit eller høyreekstrem, svart supremacist eller jihadistisk konvertitt er ikke poenget. Fokuset bør ligge på ideologien bak, intensjonene og skadepotensialet.