Flagget representerer staten Norge og det norske folk. Av den grunn har det en særegen plass i 17. mai-feiringen, mener kommentarforfatteren (Foto: Arkiv).

Ja til (helst) norske flagg – og drakter fra hele verden

Nok en gang dukker den opp fra glemselen, ikke-debatten om utenlandske flagg på 17. mai.

Utrop nr. 20/2018 (17.05.2018)

I år, som i alle år, kommer den snikende, ikke-debatten om man kan bruke utenlandske flagg i 17. mai-toget.

Ikke-debatten deler folk i flaggpurister og symbolliberale, og tar fokuset vekk fra essensen i Norges nasjonaldag. Nemlig at den er en dag for alle, uansett om du har rotnorske røtter fra Bømlo, eller kom som flyktning fra Syria.

Av kutyme og respekt for nasjonaldagen, heller jeg personlig og prinsipielt til at flaggene i 17. mai-toget skal være norske. Grunnlovsdagen er tross alt fødselsdagen til den moderne norske staten.

Men akkurat som mye har skjedd med Norge siden 1814, har heller ikke Grunnloven stått stille. Heldigvis. Hadde vi holdt oss slavisk til den opprinnelige utgaven fra over 200 år siden, ville enkelte religiøse minoritetsgrupper ikke kunne feiret eller marsjert under det norske flagget. 

Et interessant moment i ikke-debatten.

Flaggets betydning
Et tragikomisk moment i sakens anledning, er ryktet som et alternativt nettsted har formidlet om at man kunne få 4500 kroner i bot hvis man skulle finne på å marsjere med et annet lands flagg 17. mai. Nyhetssaken er blitt tilbakevist av faktasjekkstjenesten Faktisk.no, som skriver følgende:

Faktisk.no har vært i kontakt med 17. mai-komiteen i Oslo, som avviser at det finnes et forbud mot å bære utenlandsk flagg i toget. De oppfordrer derimot til bruk av norsk, samisk eller FN-flagg. Oslo Frp sier at et forbud mot utenlandske flagg ikke er en aktuell problemstilling.

Flagget er ikke bare et farget tøystykke. Det har en overordnet representativ betydning. Flagget representerer alle landets borgere, uansett verdisyn, og er i utgangspunktet et politisk nøytralt symbol. Man er ikke etno-nasjonalist eller en som trykker ned mangfoldet hvis man skulle påpeke dette.

Noe som både flaggpurister og symbolliberale bør ta til etterretning.

Vi ere en nasjon av folkedrakter
Om folkedrakter, derimot, kan vi kanskje si at det knytter seg andre forventninger og uskrevne regler til. I de siste årene er det ikke bare norske bunader, men også andre lands folkedrakter som har satt sitt preg på Oslos gater 17. mai.

I dag vil vi se norsk-indere med sari, norsk-pakistanere med kameez, svenske innflyttere i Dalarna-drakt og samer, en av våre offisielt anerkjente nasjonale minoriteter, i samekofte. Vi stusser ikke engang over sistnevnte, flere tiår etter at "vi", i form av den norske stat, forbød den samme nasjonale minoriteten retten til eget språk og kultur gjennom fornorskningspolitikken. 

Folkedraktene viser også mangfoldet i denne dagen, sammen med musikken og maten. På mange måter kan vi si, i hvert fall hva Oslo angår, at nasjonaldagsfeiringen har gjennomgått en stille transformasjon fra da jeg selv gikk i barnetog, og frem til nå. Verden har kommet til Norge på 17. mai.

Sivilsamfunnets og demokratiets flagg
Bindestreksnordmenn, norske utlendinger og heilnorske lever transnasjonale liv, i en verden som er i stadig endring.

Mange tar endringene til seg med fynd og klem, andre føler seg akterutseilte. Flagget blir da et nøytralt holdepunkt og et enda viktigere felleskapssymbol. Et symbol på staten og grunnloven, men også for sivilsamfunnet og folket.

Vi feirer ikke bare grunnloven og nasjonen, men også demokratiet, ytringsfriheten og fremskrittene. Vift med flagget. Med stolthet. Norges flagg. Sivilsamfunnets og demokratiets flagg. 

God 17. mai.