Leder

Når barnevernet bryter menneskerettighetene

Asylbarn skal få hjelp fra barnevernet.
Dersom barnevernets fordommer mot innvandrerforeldre og dets innflytelse i rettssystemet fører til brudd på menneskerettighetene er dette alvorlig.

“Rettssikkerhet gjelder ikke for alle. Eksempelet jeg tar for meg her er illustrerende, og bør studeres av bevilgende politikere før de påstår at Norge har et godt barnevernsystem.” Slik starter advokat Olav Sylte sitt innlegg av 6. mai hvor han kommer med sterk kritikk av barnevernet.

Det er ikke første gang Sylte kommer med denne typen kritikk. Utrop har omtalt en annen barnevernssak tidligere hvor Sylte var forsvarer hvor et foreldrepar fra Sri Lanka anklaget barnevernet for uberettiget forfølgelse, selv om Tingretten ga dem medhold. Nå viser en fersk rapport at kritikken som advokaten reiser kan avdekke et mønster. Barnevernet har ikke nok kulturkompetanse og tar lite hensyn til kulturelle forskjeller ved omsorgsovertakelse. Å ta lite hensyn til kultur er ikke ensbetydende med å akseptere praksiser som er skadelig for barnet, men om å forstå om foreldrenes handlinger for å kunne sette i verk treffende tiltak.

Psykologspesialist Judith van der Weele som har fungert som sakkyndig i barnevernssaker, støtter rapportens konklusjon. Hun uttaler seg slik til Utrop: “Her kan det se ut til at man i for stor grad legger vekt på omsorgsmangler som egenskaper ved foreldrene og i mindre grad har fokus på hvordan barnevernet, og annet stress, selv bidrar til foreldrenes mangelfull fungering.”

Politikere ser ikke ut til å vedta konkrete tiltak for å øke barnas og foreldrenes rettsikkerhet.

En ting er å ta slik hensyn, en annen ting er når barnevernet opptrer direkte fordomsfullt eller rasistisk. To saker som advokat Sylte har behandlet tilsier at barnevernet langt fra er fri for fordommer. At dette rasisme er et problem, bekrefter også Weele: – Det finnes rasister i Barnevernet, uttalte hun til NRK for noen år tilbake. Dette er sterk kritikk.

Barnevernet kjenner til disse utfordringene, og det har blitt arrangert uttallige konferanser og seminarer. Eksperter har kommet med konkrete forslag til løsninger som setter demper på feilvedtak, men politikere ser ikke ut til å vedta konkrete tiltak.

Det kan for eksempel oppnevnes sakkyndig også ved akuttplasseringer, mer bruk av kulturtolker og andre kompetente personer, og mer drøfting av omsorg i kulturell kontekst.

Advokat Sylte omtaler den siste saken i bloggen hans. Det er ikke bare barnevernet, men også rettssystemet som har vært tafatt fordi de har antatt at barna som ble plassert hos fosterforeldre har det bra. Han skriver “Lagmannsretten kan ha brutt det meste av lovverk ved sin saksbehandling hittil. Jeg tør nevne at både menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 om rask og effektiv rettergang, artikkel 8 om rett til familieliv, barnekonvensjonen, tvisteloven og barnevernloven kan være brutt. Dette vil kunne få etterspill i ettertid mot norske myndigheter, f.eks. ved en anke til menneskerettighetsdomstolen.”