Walid Al-Kubaisi.
Foto: Arkiv
Nekrolog:

Walid: Et omsorgsmenneske

– Walid Al-Kubaisi var en innvandrer som forelsket seg og følte seg hjemme i Norge, skriver SSIs Shakeel Rehman i sitt minneord til den norsk-irakiske samfunnsdebattanten.

Utrop nr. 32/2018 (23.08.2018)

Å ta farvel med en kjempe var ikke lett. Å se ham senkes i jorda fikk frem tårer hos de fleste av oss i den store gruppen tilstede av familien, venner, og alle de som han har berørt med sin smittende omsorg.

For det var et omsorgsmenneske Walid var.

Walid forelsket seg i Norge. Det ble prosjektet hans: Kjærligheten til Norge.

Han var så glad i Norge at da han så at det fantes anti-liberale krefter blant innvandre som truet felleskapet, bestemte han seg for å ta ett oppgjør med sine egne. Han var en pioner på det feltet. 
Å gå mot sine egne for å forsvare det mangfoldet og toleransen han opplevde i Norge ble et livsprosjekt og livsstil. Det var ikke lett.

Han hadde gode forbilder. En av dem var Henrik Wergeland. Og som Wergeland skjønte han at det er opplysning som skaper gode, robuste borgere mot ekstremisme. Han ville opplyse slik Wergeland mente for å bevare frihet krever opplyste borgere. Walid begynte å opplyse både muslimer og majoriteten om islams potensiale for manglende toleranse og islamismen.

Stemplinger fra alle kanter satt løst. En slik antirasist skulle egentlig ha fått bred støtte, men han følte seg alene.

Dog gjorde kjærligheten til den norske sofistikerte åpenheten, inkluderingen, religionsfriheten, likestillingen, hjerterommet, medmenneskeligheten og vakre naturen at han ikke kunne se på at anti-liberale muslimske miljøer etablerte seg.  Han erklærte enmannskrig mot islamister og deres menneskefiendtlige, intolerante og kunnskapsløse holdninger.

Han ville beskytte sin kjærlighet. Han ville beskytte menneskene i Norge. Både muslimer og majoriteten.

Walid var en kunstner som elsket det vakre. Og ikke noe er vakrere enn individuelle menneskerettigheter som gir mennesker rett til å være seg selv.

Han så at kvinner i Norge var skjønne. Ikke bare utvendig, men også innvendig pga friheten de hadde ervervet seg. Ikke noe er vakrere enn en frigjort, selvstendig kvinne som tar egne valg og konsekvenser. Derfor var Walid meget kritisk til både islamister og deres islamistiske plagg hijab slik det sees idag på kvinner, uavhengig av landbakgrunn.

Å kontrollere kvinners omgang med menn er et sentralt verktøy for islamister og de uniformerte derfor kvinnene slik at landbakgrunn og variasjoner forsvant. Dette var et overgrep mot kvinner og deres frie natur og selvstendighet når de ble degradert til kun sitt kjønn og ikke ble sett på som et helt selvstendig, likeverdig menneske.

Walids store omsorg gjorde at han forsvarte andre med muslimsk bakgrunn når de sto frem som selvkritikere og ble angrepet.

Walid var først ute, og den eneste blant innvandre som rykket ut og forsvarte undertegnede da jeg ble kalt for en sviker og forræder. Han brukte begrepet individualitet om mitt prosjekt. Jeg var ung fra arbeiderklassen med lite utdannede foreldre og manglet begreper og helhetsbildet av hvilken tradisjon jeg opererte i.

Jeg ble nysgjerrig og fulgte hans kamp mot islamister og det appellerte også til meg fordi jeg selv reagerte på anti-liberale holdninger blant muslimske miljøer som gikk ut på negativt kvinnesyn, menneskesyn og den islamistiske aggressive assimileringsforsøk som foregikk.

Og Walid fikk rett. Moskeene ble konservative og dogmatiske og fører muslimer i konservativ retning.

Vi har en jobb å gjøre. For samtidig vokser radikale anti-liberale miljøer på høyresiden som truer religionsfriheten. Norge skal forsvares mot ekstremisme, og det åpne inkluderende samfunnet som ble Walids store kjærlighet skal bevares og opplyses om.

Walid døde så altfor tidlig. En vakker poetisk mann med det skjønne og tolerante som forbilde. Han ville så veldig mye. Han ville leve og hadde så mye å gi.

Han var bekymret for sin kjærlighet. Men han rakk å så mange frø som skal føre hans opplysningskamp mot intolerante miljøer videre.

Walids misjon skal fortsette. Han var en av de sentrale i opprettelsen av SSI og hans kamp mot religiøs ekstremisme og islamisme skal fortsette.

Lagt ut av Rehman på SSIs Facebook-side som minneord i forbindelse med Al-Kubaisis begravelse 14.08 på Vestre Gravlund. Republisert som innlegg på utrop.no med hans tillatelse.