Er Trump blitt Vestens justervesen?

Reaksjonene arv sterke etter Donald Trumps utspill om at USA må nekte alle muslimer innreise til landet inntil videre.
Foto: Gage Skidmore
Vår kultur ødelegges ikke ved at vi gjør plass til flere, så lenge vi er trygge på hvem vi selv er, og så lenge vi underlegger oss den norske kulturens normaler og ”justervesen” som gjør oss i stand til å inkludere andre. Det skriver Britt M. Kvaran Elli i dette innlegget. 

Den amerikanske presidenten Donald Trump gjestet nylig flere land i Europa, der hans fremgangsmåte kunne ligne på en markedsføringsstrategs brent jords taktikk. For han fremsto ikke som noen samlende verdensleder, slik den amerikanske presidenten tradisjonelt har vært oppfattet. I stedet fremsto han i manges øyne som en inkonsekvent og feig bølle. Han skjeller ut og mistenkeliggjør USAs allierte som deler USAs syn på demokrati, og smigrer og er unnlatende i møte med korrumperte ledere. Men så har jo heller ikke Donald Trump gitt seg ut for å være noen samlende verdensleder, men en forretningsmann som betrakter USAs allierte som konkurrenter i et spill der USA skal trekke det lengste strået i forhandlinger og maktposisjon.

America First
Og denne forretningsmannen hadde et budskap til Europa. Det sto gjengitt den 13. juli i den britiske avisen ”The Sun”. Han advarer: ”Immigrasjon er i ferd med å forandre Europas kultur…Jeg tror dere må passe dere, fordi det er sant at kulturen deres forandres. Det er en svært trist situasjon, det er svært uheldig, men jeg tror ikke det er bra for Europa… Jeg mener det er synd at Europa tillater immigrasjon. Det har forandret Europa. Og med mindre dere handler svært raskt, vil Europa aldri bli det det var, og det mener jeg ikke på noen positiv måte – Jeg tror dere mister kulturen deres.”

Europas kultur i fare? Aldri det det var? Kultur og verdier er alltid i endring. Det har de alltid vært, og vil alltid komme til å være. I takt med det tiden til enhver tid krever av nytenkning og omorganisering. Tiden er kanskje inne til at vi må begynne å samles om hvilken kultur vi vil stå sammen om å kjempe for.

Integrerings- og inkluderingsarbeidet handler nettopp om å slippe andre inn i folkesjela.

15 av de 23 fotballspillerne på Frankrikes landslag ”Les bleus” er av afrikansk og arabisk herkomst. Den tyske stjernespilleren Mesut Ozil fant det nødvendig å trekke seg fra videre tysk fotballspill på grunn av rasisme og en klar forståelse av å være uønsket. Han har uttalt: ”Jeg er tysk når vi vinner, men jeg er en innvandrer når vi taper.”

Da blir spørsmålet: Er det virkelig immigrantene som fører til kulturendring eller er det vi som var her fra før, som svikter våre egne verdier i møte med andre?

Det norske hjerte
Den norske folkesjelens hjerte banker ikke utelukkende hos de som er etnisk norske. Integrerings- og inkluderingsarbeidet handler nettopp om å slippe andre inn i folkesjela. Det er i stor grad det bestående samfunnets vilje til å inkludere og integrere de som ikke tror akkurat som oss og ser ut som oss, som vil avgjøre om de KAN bli integrert, og oppleve seg som en del av en felles folkesjel som ønsker det beste for en felles fremtid.

Norge har et Justervesen med normalen for kilogramvekt som alle vekter skal kontrolleres mot. Den internasjonale normalen befinner seg i Paris, og Norges normal kontrolleres regelmessig mot denne. Jeg tror på en kulturkjerne i Vesten, også i Norge, basert på en ”normal” som all utvikling av samfunnet skal måles mot. Den må være konstant og bærende. Den må aldri endres. En kulturkjerne som innebærer medmenneskelighet, verdighet, likeverd og menneskerettigheter. La oss bare inderlig håpe at de norske grunnverdiene ikke går helt til grunne i endringsprosessen som preges av fremmedfrykt.

Vi har selv valget om vår tids største menneskelige katastrofe, der millioner av mennesker fordrives av terrorister fra sine hjemland, skal bidra til å styrke oss eller svekke oss som nasjon. Om det skal gjøre oss bedre eller uslere. Den største utfordringen ligger ikke i å avvise dem, men å finne ut hvordan vi skal hjelpe dem til å la seg bygge inn i samfunnet vårt på best mulig måte. Opplæring i språk og i landets kulturform og religionsforståelse, må være et minstekrav. Det er oss selv det står på.

Vår kultur ødelegges ikke ved at vi gjør plass til flere, så lenge vi er trygge på hvem vi selv er, og så lenge vi underlegger oss den norske kulturens normaler og ”justervesen” som gjør oss i stand til å inkludere andre.

Da blir ikke kulturen vår ødelagt, men styrket. Da kan det norske hjertet utvide seg og romme mer. La oss være klokere enn det Donald Trump tar oss for å være.

Valget er vårt.