Det ble en litt grøtete diskusjon omkring ytringsfrihetens grenser i forhold til rasismeparagrafen, skriver Sarah Zahid om debatten i Bergen i helgen.
Foto: Fanney Antonsdottir
Innlegg:

Lurås forsvarer personkritikk av andre, men selv vil han ikke bli kritisert

Redaktør i Resett Helge Lurås, forsvarer innvandrings- og personkritikk med argumenter om ytringsfrihet. Samtidig er han kritisk til protestene mot Resett, selv om det også handler om det samme, nemlig ytringsfrihet og andres rett til å ytre seg. 

Utrop nr. 33/2018 (30.08.2018)

Fredagskveld åpnet Studentersamfunnet i Bergen sitt høstprogram med en debatt. Tittelen på dette åpningsmøtet var “Den tause majoriteten” med følgende problemstilling: Hvordan bidrar mediene til å ivareta eller motvirke en representativ samfunnsdebatt? 

Kritikk mot Studentersamfunnet
Denne generelle tematikken ble lett overskygget allerede da Studentersamfunnet annonserte to av de fire paneldeltagerne: redaktør for Resett Helge Lurås og daglig leder av Minotenk Linda Noor. Før debatten fikk Studentsamfunnet kritikk for å ha invitert høyreorienterte og innvandringskritiske Lurås. Linda Noor ble også kritisert for å stille opp til debatt med Resett-redaktøren. Likevel var det en stappfull sal som ville få med seg det kontroversielle panelet. Men i stedet for å diskutere mangfold og representasjon i mediene, ble det en debatt om elefanten i rommet. Selv om samtalen var detaljorientert og viktig, beveget den seg utenfor tematikken og var lite løsningsorientert.

Jeg ble ikke det minste overbevist og synspunktene til Lurås bekreftet den oppfatningen jeg allerede hadd

Alt kan røres, alt kan forandres, drøftes, kritiseres og endevendes.
e av ham og Resett. Det ble latter og forvirring når han kom med utsagn som “Menn er langt mer opptatt av politikk enn det kvinner er” eller “Nå tror jeg ikke alle har fått med seg situasjonen om Sumaya”. Hverken Lurås eller Noor var vage i sine formuleringener og formidlinger. Lurås kalte islam for en totalitær ideologi mens Noor mente Resett presenterte grums. Ordstyrer måtte gjentatte ganger avbryte dem for så å lede debatten til det den egentlig skulle handle om.

Grøtete diskusjon
Panelet var naturligvis enig om viktigheten av ytringsfrihet. Det ble en litt grøtete diskusjon omkring ytringsfrihetens grenser i forhold til rasismeparagrafen. På spørsmål om Lurås’ eget redaktøransvar med hensyn til hets mot enkeltpersoner viste han lite medlidenhet og mente det måtte forventes. 

Selv om han har gode evner til å overtale gjennom allmenne rettferdige prinsipper, presenterte han selvmotsigende argumenter. Han forsvarte for eksempel innvandrings- og personkritikk med ytringsfrihet, men kritiserte samtidig “hylekoret” mot Listhaug og protestene mot Resett, selv om det på samme måte og til syvende og sist handler om det samme: ytringsfrihet; andres rett til å ytre seg. Paradoksene fra Lurås var innlysende. Hovedpoengene hans var likevel gode, selv om hans retorikk ikke samsvarte med hva Resett praktiserte i nettavisen. 

Debattantene skuffet
Etter debatten satt jeg igjen med en følelse av håpløshet. Jeg er skuffet over at to debattanter med så sterke og motstridende standpunkter ble presentert under et så generelt tema. Problemstillingen burde vært spisset og avgrenset for å få til en god debatt. Det er lite hensiktsmessig å fortrenge og skyggelegge viktige og demokratisk nødvendige debatter på en overfladisk måte. For å bygge reelle løsninger er det viktig at vi oppretter arenaer for konkrete kontroversielle temaer, og være mer løsningsorientert.