En politiker bør veie sine ord grundig før de kastes ut i offentligheten, skriver Britt M. Kvaran Elli, spaltist i Utrop.
Foto: Utrop
– Bra å snakke fra levra, men er det ‘freskt og ærlig’ å såre hele folkegrupper?

På’n igjen

Nylig ble det gjort kjent at Sylvi Listhaug skal være nestleder i FrP frem til landsmøtet i 2019. Det kan naturlig nok medføre at stemmen hennes blir oftere å høre i det offentlige rom i tiden fremover. 

Utrop nr. 35/2018 (13.09.2018)

Kjent retorikk
Jeg har gjort meg noen tanker i den forbindelsen, og det hadde tydeligvis også reporter i NRK Nyheter den 3. september også gjort. På spørsmål fra journalisten om Listhaug tenker det er noe hun kunne ha gjort annerledes i forbindelse med sin avgang som justisminister, nå når hun har fått det litt på avstand, svarte hun med å trekke inn Jonas Gahr Støre, og hvor ille det hadde vært for henne at han ble statsminister.

Da spørsmålet ble stilt på nytt, og hun ble utfordret til ikke å trekke inn Støre, men svare på om det var noe hun kunne ha gjort annerledes, svarte hun: «Jeg tenker at det er viktig å bare se fremover.» Journalisten presiserer så: «Så retorikken blir den samme som vi har sett tidligere?» Hvorpå Listhaug svarer: «Jeg kommer til å fortsette å være meg selv.» 

Ufin ærlighet
Betyr det å være seg selv at man er nødt til å si alt som faller en inn i øyeblikket? Eller kan man være seg selv i minst like stor grad, og samtidig reflektere over hvilke konsekvenser det kan få at man sier det man har lyst til å si? Det hender at noen og enhver av oss må la være å alltid "være oss selv" på den måten at vi velger å unnlate å si akkurat det som faller oss inn, av hensyn til våre omgivelser. Gjerne av hensyn til en viss porsjon erkjennelse av at vi ikke sitter på hele sannheten alene.

Av en politiker må forventes at man tar større hensyn til helheten enn til ens egen trang til å uttrykke seg akkurat som en finner for godt. Listhaug turer dog frem med "det hun mener", og det kan til tider oppleves hensynsløst. Alt tyder på at hun vil fortsette på samme måte i månedene som kommer, uten hensyn til sine nestes følelser. 

Vi så hvilke konsekvenser dette fikk for Listhaug da hun som justisminister skrev på sin Facebook-side at Arbeiderpartiet er mer opptatt av å beskytte terrorister enn av nasjonens sikkerhet, og videre da hun illustrerte påstanden med et bilde som forsterket ordene hennes radikalt. Hun sa videre: «Og så registrerer jeg at det er veldig mange som ofte har behov for å vri og vrenge på det jeg sier.» Det er dog helt unødvendig å vri og vende på noe som helst i Listhaugs uttalelser, de er både frastøtende og upassende nok i sin opprinnelige form.

En politiker bør veie sine ord grundig før de kastes ut i offentligheten.  

Ytringsfrihet kontra hets
I pressekonferansen der Listhaug oppsummerte sin avgang som justisminister, hevdet hun at Facebook-posteringen var hennes rett i henhold til ytringsfriheten. Hun sa videre at vi måtte gjøre alt vi kunne for å hegne om denne ytringsfriheten. Spissformulering og sarkasme er dog splittende retorikk, og må ikke forveksles med ytringsfrihet.

Nå har Listhaug igjen gjort det tydelig at hun ikke ønsker å endre sin retorikk, og at hun ikke kan se at hun har behov for ytterligere refleksjon over det hun uttrykker i framtiden. Hun har uttalt at når man er i en slik statsrådpost, er det som «å være i en tunnel, det bare raser av gårde, og man er nødt til å stenge ute en hel del følelser og så mye som du egentlig burde tenke mer på» (Sitat: Listhaug, God Morgen Norge, 04.04.2018)

Og nå får vi vite at vi kan forvente mer fra samme skuffe.

Listhaug sier: «Jeg tror det er viktig å sette ord på det folk opplever som en utfordring.» Vel, vi er mange som ser det som en enda større utfordring at Sylvi Listhaug opplever å være i en tunnel, der hun bare raser av gårde uten hensyn til alt man egentlig burde ha tenkt mer på. Ja, vi er, rent faktisk, en stor andel av folket som også opplever det som en stor utfordring at politikere snakker med harde og dømmende ord om store grupper mennesker.

Vi opplever det, blant annet, som en stor utfordring at politikere mistenkeliggjør muslimer og innvandrere i sin helhet.

Vi opplever det som en stor utfordring at politikere som skal tjene hele folket, snakker slik om så mange av oss.

Vi opplever det som en stor utfordring at det spres hat og mistenkeliggjøring mot hele grupper av mennesker, mennesker som har de samme håp, drømmer og lengsler for seg selv og sine barn som våre forfedre har hatt gjennom mange generasjoner.

Vi opplever det som en utfordring at politikere hisser til strid i et så brennbart forum som sosiale medier er blitt, og attpåtil oppfordrer til å «like og dele». 

Tenk og reflekter før du liker, klikker og deler.