Leder

KrF for muslimer også?

Knut A. Hareide (KrF) valgt som leder av Kashmir-gruppen på Stortinget.
Foto: Pressebilde
Kan Kristelig Folkeparti omdannes til et Religiøst Folkeparti som kan lage politikk for flere religioner enn bare kristne? 

KrF er i vippeposisjon og kan velte regjeringen, og har dermed makt. Forøvrig er det færre og færre som stemmer på KrF og partiets politikk, blant annet fordi partiprogrammet begynner å bli utdatert for folk flest. KrFs velgere er i ferd med å trekkes mot fløyene i politikken. Men KrF er et sentrumsparti. Og de siste ukene er drakampen mellom høyre -og venstresiden blitt svært synlig i partiet.

Samtidig er det flere og flere kristne som blir mer islamfiendtlige, mens partiet KrF beholder sin inkluderende og solidaritetsorienterte politikk. Dermed har KrF havnet i en drakamp hvor ulike krefter vil ha partiet i flere ulike retninger.

4. november skal landsstyret i KrF bestemme om de skal samarbeide med Ap og Sp, eller fortsette å støtte en FrP-Høyre regjering. Partileder Knut Hareide ønsker samarbeid med Ap og Sp og får støtte av tidligere statsminister og partileder Kjell Magne Bondevik. Også halvparten av landsstyret ser ut til å støtte ham. Men begge nestlederne i partiet vil heller ha KrF inn i Frp-Høyre regjering.

Spørsmålet er om KrF begynner å bli utdaterte og om partiet skal tenke radikalt om det skal få større gjennomslagskraft.

KrF har aldri markert seg noe særlig i integreringspolitikken. Men i asylpolitikken derimot har de markert seg tydelig, og her er det stor avstand til FrP. Spesielt situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere har Krf vært veldig opptatt av. Det samme gjelder forholdet til bistandsbudsjettet.

Ap sitt migrasjonsutvalg er ikke særlig mer solidariske i asylpolitikken sett med KrF sine øyne. Likevel er avstanden til FrP er mye lengre enn til Ap. Dermed er Ap mer spiselig for KrFs velgere.

Spørsmålet er om KrF begynner å bli utdatert og om partiet skal tenke radikalt om det skal få større gjennomslagskraft. KrF er egentlig det perfekte partiet for religiøse muslimer. Familiepolitikken, bistandspolitikken og asylpolitikken er områder hvor mange muslimer og kristne har mye til felles. Partiet kjemper for rom og aksept for religionsutøvelse; dette er kampsaker både for kristne og muslimer. Men det er få muslimer som stemmer KrF. Og KrF har aldri appellert til andre religiøse trossamfunn enn kristne.

Kan Kristelig Folkeparti omdannes til Religiøst Folkeparti som kan lage politikk for flere religioner enn bare kristne? Om partiet lykkes med dette vil det åpne opp mange muligheter i framtiden. Men sannsynligheten for at dette skjer er svært liten.