Ikke gå i omskjæringsfellen

Har vi å gjøre med en ny form for kjønnslemlestelse?
Foto: Andre Hunter / Unsplash
Author Recent Posts Ram Gupta, redaksjonsleder i Utrop Latest posts by Ram Gupta, redaksjonsleder i Utrop (see all) Overdose av islam? - 10.06.2019 Mangfoldet som universitetene glemmer - 28.03.2019 Ikke gå i omskjæringsfellen - 31.01.2019 NRK meldte nylig om at såkalt «bryst-stryking» forekommer i Storbritannia. Omkring 1000 tilfeller registrert, men ingen vet sikkert hvor stort […]
Ram Gupta, redaksjonsleder i Utrop
Latest posts by Ram Gupta, redaksjonsleder i Utrop (see all)

NRK meldte nylig om at såkalt «bryst-stryking» forekommer i Storbritannia. Omkring 1000 tilfeller registrert, men ingen vet sikkert hvor stort omfanget er.

Britiske helsemyndigheter frykter at Vest-Afrikanske innvandrere har tatt skikken med seg til sitt nye hjemland. I Norge vet helsemyndighetene ingenting om omfang eller forekomst.

Reportasje i Utrop: Stryker brystene flate

Vi må unngå hysteriet som utviklet seg etter at søkelyset ble satt på kjønnslemlestelse utover 2000-tallet her i landet.

Skikken går ut på å begrense brystveksten hos unge jenter i pubertetsalderen. Målet er at de skal være flatbrystede så lenge som mulig. Tanken er å hindre uønsket seksuell oppmerksomhet.

En vanlig metode er at en stav eller opphetet stein brukes omtrent som et strykejern for å presse brystene ned, derav navnet. Dette ødelegger vevet og skal hindre at brystene vokser for fort. Dette gjøres med jevne mellomrom. En mer passende betegnelse vil være brystknusing.

Som oftest er det mor eller annen nærstående kvinne som utfører «behandlingen». Metoden virker naturligvis ikke og er svært smertefull.

Praksisen er blant de minst omtalte typene av kjønnsrelatert vold i verden, ifølge FN. Har vi å gjøre med en ny form for kjønnslemlestelse?

Her gjelder det å mane til forsiktighet. Enhver diskusjon om fenomenet må bygge på kunnskap, sympati og forståelse for at de som utfører «behandlingen» er uvitende om de alvorlige psykiske og fysiske skadene som kan oppstå.

Fremfor alt må vi unngå den ekstreme politiseringen og hysteriet som utviklet seg etter at søkelyset ble satt på kjønnslemlestelse utover 2000-tallet her i landet. Nytt lovverk til tross og mange ti-talls millioner tiltakskroner senere, har vi ikke fått en eneste domfellelse for ulovlig kjønnslemlestelse.

Det er ikke vanskelig å argumentere for at hysteriet omkring kjønnslemlestelse har medvirket til å stigmatisere og fremmedgjøre innvandrermiljøer hvor dette forekommer.

Vi kan ikke ha det slik at norske tolltjenestepersoner setter i gang med brystundersøkelse av unge jenter på Gardermoen.

Vi må ikke gå i omskjæringsfellen igjen.