Leder

Politikernes fingre

Politikere skal holde seg langt borte fra alt som smaker av begrensninger i pressefriheten, mener denne lederartikkelen.
Foto : Screenshot / Utrop
Politikere skal ikke støtte aksjoner mot en mediebedrift.
0Shares

Påsken ble innledet med en aksjon rettet mot Resett, hvor annonsører ble oppfordret til å trekke sin støtte til avisen. En håndfull firmaer slo følge, og senere også annonsegiganten Google.

Aksjonen fikk støtte fra statssekretær Sveinung Rotevatn (V).

Rotevatn er i denne sammenhengen ikke bare en politiker som mener noe i en sak. Som statssekretær representerer han regjeringen og statens makt.

Politikere skal holde seg langt borte fra alt som smaker av begrensninger i pressefriheten.

Det er ikke greit.

Hvorfor skal politikere holde fingrene borte fra medier?

Politikere skal holde seg langt borte fra alt som smaker av begrensninger i pressefriheten. De skal ikke engang tenke tanken.

Dette gjelder fremfor alt for regjeringspolitikere, som for eksempel Rotevatn.

Pressefrihet, uhindret av press fra politisk hold, er en grunnsten i demokratiet. Pressefriheten er en viktig forutsetning for å få ubehagelige spørsmål og underliggende konflikter opp i dagen slik at de kan håndteres gjennom dialog og argumentasjon. Medier skal gjenspeile holdninger som er ute i samfunnet, enten vi liker eller ikke liker disse holdningene – eller det aktuelle mediet.

I denne saken hadde vi forventet større interesse fra landets redaktører.

Presseforbundet toer sine hender og sier de ikke har en mening om saken. De viser til at Resett ikke er medlem av organisasjonen. Dette er feigt. Dette bør ikke anses som en organisasjonssak, det handler om prinsipper som er større enn det.

I dag er det Resett som har havnet i urolig sjø pisket opp med drahjelp fra politikere som misliker avisen. Neste gang er det en annen avis. Det kommer helt an på hvem som til enhver tid sitter med den nødvendige politiske makten. Det er ikke makt som skal definere presse- og ytringsfriheten, det skal loven gjøre.

Er det greit med en aksjon mot en mediebedrift?

Ja, det er greit. Forutsetningen er at aksjonen avgrenses til sivilsamfunnet. Dette er en del av ytringsfriheten og organisasjonsfriheten som demokratiet bygger på.

Dette må Resett tåle og ikke sutre over.

Vil aksjonen stoppe Resett?

Nei. Resett vil finne andre finansieringskilder- og metoder som erstatter bortfallet av annonseinntektene. Det vil alltids være bedrifter som er villige til å rekke ut en støttende annonsehånd.

På sikt endrer derfor aksjonen trolig ingenting, utover at enkelte politikere får demonstrert sin moralske fortreffelighet, mens Resettmenigheten roper et enda kraftigere amen til presten.

Torsdag kveld er det duket for debatt om Resett i NRK med Debatten-programleder Fredrik Solvang. Dette er et direkte resultat av aksjonen. Bedre reklame kan vel Resett knapt få.

Samtidig vil vi peke på at kampanjen kan gjøre at annonsører blir mer bevisste på omdømmeeffekten av å annonsere i sammenhenger som virker støtende på folk.

Det er også tenkelig – og å håpe – at det økonomiske presset som redaksjonen nå opplever kan få den til å tenke over hvordan den kan bli mer legitim i storsamfunnets øyne.

Ingen skal være i tvil om at Utrop har et annet syn enn Resett i mange spørsmål. Det er også gode grunner til å kritisere Resetts form for journalistikk.

Dette er derfor ikke et forsvar for Resett som sådan. Dette er et forsvar for Resetts rett til pressefrihet som alle medier nyter godt av, uten innblanding fra politikere, uansett hvilken farge de har.