På mange måter er norden best på integrering.
Foto: Creative Commons / Collage Utrop
Leder

Frivilligheten må styrkes

Utrop nr. 17/2019 (09.05.2019)

Nordisk ministerråd offentliggjorde nylig en rapport som sammenligner integreringspolitikken i de nordiske landene. Rapporten er bredt omtalt i Aftenposten nylig. Les hele rapporten

Den peker på at de tre landene utmerker seg ved at de har en aktiv integreringspolitikk og lang erfaring med offentlig styrt integreringsarbeid. På mange måter er norden best på integrering.

Ulikheter i Rapporten drøfter likheter og ulikheter i landenes integreringspolitikk og undersøker hvilken sammenheng det er mellom denne politikken og effekten på flyktningers deltakelse i arbeidslivet over en periode på ti år.

Forbedringer

Rapporten slår fast at det er hva slags utdannings- og jobbtiltak man legger til rette for som har størst effekt på sysselsettingen i det lange løp. På dette området er Norge og Sverige best. Satsing på utdanning er det som på sikt lønner seg best for å få flyktninger i arbeid.

De bebudede endringene i det norske introduksjonsprogrammet vil være et steg i retning av å styrke de gode resultatene på området utdanning og opplæring, ikke minst i norsk.

Betydningen av frivilligheten

I Utrops intervjuserie med representanter for ungdomspartiene, peker nesten samtlige talspersoner for partienes innvandrings- og flyktningpolitikk på frivilligheten som en av våre beste ressurser for å bedre kontakten mellom nordmenn og flyktninger.

Her er det mye å hente.

Forskning viser også at kontakt med frivillige organisasjoner i lokalsamfunnene er en av de beste metodene for å bli inkludert, finne venner og jobb.

Spørsmålet er i hvilken grad det er mulig for staten og kommunene å gi de frivillige en hjelpende hånd med dette oppdraget. Spørsmålet er også hvordan lokale frivillige organisasjoner kan jobbe best mulig for å inkludere flyktninger i sine aktiviteter og nettverk.

Samtidig må vi huske på at de frivillige organisasjonene ikke skal være NAV-kontor.