Leder

Hvor svart er jobbsituasjonen for innvandrere?

Skal vi snakke om hvor vanskelig det er for innvandrere å komme i jobb er vi nødt til å fokusere på helhetlig yrkesdeltakelse og sosial mobilitet, mener lederskribenten. Illustrasjonsbilde av polske byggearbeidere
Foto : flickr.com
Diskusjonen om innvandrere og jobb fremhever handler ofte om svartmaling. Innvandrere fremstilles som en monolittisk gruppe, hvor alle sliter med det samme. Situasjonen er mer kompleks - og lysere - enn som så.

Rapporten Integrating immigrants into the Nordic Labour Market, som ble lansert i slutten av mai, identifiserer flere spesifikke utfordringer på feltet. Den viktigste kan oppsummeres i at voksne nyankomne innvandrere og flyktninger må lære å jobbe. 

Rapporten viser til at introduksjonsprogrammene for voksne innvandrere lykkes mer enn før i å få folk i jobb. Samtidig konkluderer rapporten med at ingen av enkelttiltakene viser seg å være veldig effektive.

I en artikkel i Morgenbladet nylig leser vi om den samme rapporten. Det etterlatte inntrykket er det samme hver gang det er snakk om innvandrere og jobb: situasjonen er vanskelig og vi er bakpå. Folk må starte fra bar bakke, kan man få inntrykk av.

En høyutdannet syrer er ikke det samme som en litauisk håndverker, eller en kvinnelig analfabet fra Mogadishu.

Forklar utenforskap

Sammenlignet med majoritetsbefolkningen, er det ifølge offentlig statistikk flere med innvandrerbakgrunn som er uten jobb. Det er flere som går på sosiale støtteordninger. Språkproblemer, manglende kvalifikasjoner og manglende nettverk i et land hvor mange jobber formidles gjennom venner og kjente oppgis som hovedårsaker.

Etter årelang erfaring i Utropredaksjonen med dette temaet, er det de samme momentene som går igjen når vi skriver om temaet. Gründeren Aiman Shaqura, som driver prosjektet Give a Job, har nettverksbygging som mantra for å flere innvandrere og flyktninger i relevant jobb. Få deg norske venner og norsk nettverk, er hans fremste råd mot sosialt og yrkesmessig utenforskap.

Her er det viktig å forstå jobbutenforskapet så riktig og presist som mulig, slik at man finner de beste løsningene. Innvandrere er ikke en helhetlig størrelse, og ulike grupper har ulike behov. En høyutdannet syrer er ikke det samme som en litauisk håndverker, eller en kvinnelig analfabet fra Mogadishu.

Innvandrere jobber

Utenforskapet det henvises til, handler ofte om at høyt kvalifiserte innvandrere ikke får en jobb som tilsvarer kvalifikasjoner og forventning. Samtidig kan det også virke som vi glemmer at det finnes store næringer og arbeidsgivere hvor innvandrere allerede er godt (men usynlig) representert. Vi finner innvandrere i bygg- og anlegg, hotell-og serveringsbransjen, småhandel og transport.

Kanskje faller denne representasjonen igjennom forskningsfingrene? Kan det hende at slike arbeidsintensive yrker, som tradisjonelt forbindes med førstegenerasjonsinnvandring, ikke er på radaren når vi snakker om hvor vanskelig det er å få innvandrere i jobb?

Noe av det viktigste her er egenverdien av jobb i seg selv, en verdi som går i arv. Når etterkommergenerasjonene ser foreldre og besteforeldre som jobber i butikk og på trikk, vil de også bli inspirert til jobbdeltakelse, videreutdanning og sosial mobilitet.

Utvikling

Skal vi få med oss hele bildet, må vi også ha fokus på gode endringer og suksesshistorier. At flere er blitt oppmerksomme på mangfoldskompetanse og strategier mot strukturell diskriminering på jobbmarkedet.

Nettstedet Ledernett forteller at norske virksomheter stadig ansetter flere innvandrere, særlig arbeidsinnvandrere fra EU-land. Hvis artikkelen har rett, viser det at utviklingen går rett vei. 

Et annet trekk i denne utviklingen, er at flere innvandrere prøver seg som gründere og starter for seg selv. Både integreringsministeren og næringsministeren, som Utrop nylig intervjuet under en innspillskonferanse, legger vekt på å fremheve forbilder og tilrettelegge for å skape et klima for entreprenørskap. 

Igjen viser alt dette at vi trenger et presist og helhetlig bilde når vi diskuterer innvandring og sysselsetting. Det vil gagne alle. Næringslivet, stat og kommune, utdanningsinstitusjonene og innvandrerne selv vil da få et bedre beslutningsgrunnlag.