Foto: Fanney Antonsdottir
Hva er sannheten om minoritetene i Norge?

Myter møter fakta

Særlig i nettdebattene florerer mange myter om innvandrere. Her ser vi nærmere på seks slike myter. Tåler de et kritisk blikk?

Utrop nr. 14/2012 (20.12.2012)
Foto: Fanney Antonsdottir

Innvandringsdebatten har lenge vært preget av myter. De mest skadelige mytene setter kulturer opp mot hverandre og får oss til å frykte det verste – kulturtap, kriminalitet, ja kanskje til og med krig. Men det er ikke bare konspirasjonsteoretikere à la Fjordman som sprer feilaktige forestillinger om oss nye nordmenn. Også trygt etablerte samfunnsdebattanter med liberale holdninger til mangt og meget, kommer av og til med sleivspark.

Foto: Fanney Antonsdottir
I en kronikk i Dagbladet 1. desember 2012 tar den kjente provokatør, akademiker og artist Kjetil Rolness (aka Jens Pikenes) i første omgang den enda mer kjente Thomas Hylland Eriksen i forsvar. Men til slutt i artikkelen ramser han opp en en rekke påstander, av Rolness selv sannsynligvis oppfattet som "modige fakta" som de færreste, heller ikke Hylland Eriksen, tør å ta opp til debatt. Men hva sier tallene og statistikken oss om påstandene til sosiologen Rolness og andre vanlige myter om innvandrere? Har innvandringskritikerne gjort jobben sin med å sjekke sammenhengene? Holder påstandene vann?   

Myte 1: Halvparten av alle nordmenn vil ikke ha flere innvandrere

Fakta: Ifølge SSB (2011) vil 44 prosent gjøre det vanskeligere å få opphold i Norge, mens 45 prosent er fornøyd med dagens innvandringspolitikk. Av samme rapport går det imidlertid fram at tre av fire nordmenn (75 prosent) synes at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og at de beriker det kulturelle livet i Norge. Sju av ti mener at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Disse positive norske holdningene til innvandring gjelder uavhengig av det som fant sted i Norge 22.juli 2011. Rapporten er tilgjengelig fra her. 

Myte 2: Mange mener integreringen har feilet

Fakta: Ifølge en OECD-rapport som ble lagt fram 3. desember 2012 viser det seg at Norge er blant de beste landene i Europa når det gjelder integrering i praksis:

”Innvandrernes arbeidsledighet i Norge var også blant det laveste i OECD i samme perioden(2009-2010).[...] En positiv utvikling som viser at flere innvandrere i Norge finner jobber som tilsvarer deres kvalifikasjoner. Rapporten peker på at barnhagedeltakelse har særlig stor uttelling for barn med innvandrerbakgrunn i Norge.”

Foto: Fanney Antonsdottir
Rapporten finner du her

Foto: Fanney Antonsdottir
Gode norskkunnskaper kombinert med sosialisering av barn i tidlig alder er nøkkelen til god integrering. 30 500 minoritetsspråklige barn gikk i barnehage i 2011. Dette er 3000 flere enn i 2010 og utgjorde vel 11 prosent av alle barn i barnehage i 2011. Tallene er hentet fra IMDi iFakta.  

Foto: Fanney Antonsdottir
Det har vært en sterk økning i antallet norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Flere norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19–24 år deltar i høyere utdanning enn gjennomsnittet av ungdommer i Norge, 39 mot 32 prosent. Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt. Rapporten finner du her

Myte 3: Milliarder svis av årlig på stort sett mislykkede integreringstiltak. Ledigheten blant innvandrere er tre ganger høyere enn blant andre nordmenn.

Fakta: Introduksjonsprogrammet er det største enkelttiltaket som er satt i verk i norsk integreringspolitikk. I 2010 gikk 42 prosent av introduksjonsdeltakere direkte over i arbeid (23 prosent) eller utdanning (19 prosent) etter fullført program. I 2009 var tilsvarende tall 44 prosent (25 prosent over i arbeid og 19 prosent i utdanning) og i 2008 53 prosent (33,6 prosent i arbeid og 19,6 prosent i utdanning). Tallene er hentet fra regjeringen.no.

Ny Sjanse er en annen ordning som tar sikte på å få flere innvandrere i arbeid eller utdanning. I 2011 var det omtrent 400 deltakere fordelt på 26 prosjekt i 22 kommuner/bydeler. En samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse, gjennomført av Proba Samfunnsanalyse i 2012, viser at for hver krone stat og kommuner investerer i ordningen Ny sjanse, kan det forventes å få igjen over seks kroner gjennom økt produksjon. Tallene kan lastes ned fra iFakta

Når det gjelder sysselsetting, var 61,6 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år var sysselsatt 4. kvartal 2011, 1,2 prosentpoeng flere enn på samme tid i 2010. Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent i november 2011. I resten av befolkningen var det også en nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent. I tillegg har det blitt mindre vanlig å motta kontantstøtte de senere årene. Dette gjelder både for barn generelt, for innvandrerbarn og barn av innvandrerforeldre. Noe av denne utviklingen kan skyldes at dekningsgraden av barnehageplasser har økt. Tallene kan hentes fra iFakta.

Myte 4: To av tre i den første innvandringsbølgen går på uføretrygd

Fakta: En rapport fra SSB (Trygd blant innvandrere 1992-2000, 2004/62) som tar for seg tiåret 1990-2000 er klar i sin dom:

”Uføreandelen er vesentlig lavere blant førstegenerasjonsinnvandrere enn generelt i befolkningen. Dette gjelder både på 1990-tallet og i 2000. I 2000 har for eksempel 9.6 prosent av alle personer i alderen 18-67 år uførepensjon, og uføreandelen i befolkningen er 3.6 prosentpoeng høyere enn blant førstegenerasjonsinnvandrere.”

Førstegenerasjonsinnvandrerne skal også forsørge det store antallet norske pensjonister som er ventet i tiden framover, den såkalte ”eldrebølgen”:

”Det er relativt mange førstegenerasjonsinnvandrere i yrkesaktiv alder, 16-66 år. Denne gruppen er også økt betydelig på 1990-tallet mens tallet på personer i yrkesaktiv alder i befolkningen er økt lite. Fra og med 2005/2006 vil tallet på personer på 67 år og over i befolkningen øke ganske raskt, og utgiftene til folketrygdens alderspensjon vil kunne øke betydelig i årene som kommer. Alderssammensetningen for førstegenerasjonsinnvandrerne synes derfor gunstig med tanke på at denne gruppen kan bidra til inntektsskapningen i landet i tiden som kommer.” Rapporten kan i sin helhet lastes ned fra SSB.no

Nye tall viser at også sosialhjelpen blant innvandrernes etterkommere er lavere enn blant etniske nordmenn:

”Norskfødte med innvandrerforeldre 18–30 år skiller seg ut ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent mottok sosialhjelp i 2008, mot 5 prosent blant tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen.”

Fakta kan nedlastes fra følgende IMDi sine sider og SSB.

Myte 5: Oslo-skoler tømmes for etnisk norske barn

Fakta: En viktig grunn til at andelen minoritetselever kan virke ”skremmende” høy, er den offisielle definisjonen på begrepet. Ifølge regjeringen.no er enhver skoleelev som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, en minoritetselev. Den nye norske virkeligheten er at mange ”minoritetselever” har flere morsmål. Dette faktum har ikke norsk byråkrati noe system for å kunne registrere.

Ifølge Utdanningsetaten var det i Oslo 21 051 minoritets­elever, noe som utgjorde 40 prosent av elevtallet i grunnskolen for skoleåret 2009/2010. Tallene kan lastes ned her

I en masteravhandling fra 2006 kommer følgende fakta fram i lyset når det gjelder Oslo-skolen og den etniske sammensetningen: 

”[F]orholdsvis mange skoler har få minoritetselever. Hele 12 av 48 skoler har mindre enn 10 prosent minoritetselever. […] Nesten halvparten av alle elevene i datamaterialet går på skoler med under 20 prosent minoritetselever. Nesten 30 prosent går på skoler med over 40 prosent minoritetselever. De fleste av disse går imidlertid på skoler med mellom 40 og 50 prosent minoritetselever. Bare ti prosent går på skoler der minoritetselevene utgjør majoriteten av elevmassen (Etnisk sammensetning og skoleprestasjoner - en flernivåanalyse av 48 ungdomsskoler i Oslo, Gaute Losnegard, UiO 2006). Kan lastes ned her

Myte 6: Innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken

Fakta: Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det som ofte utelates i de fleste debatter om dette temaet, er at innvandrere er noe overrepresentert i forhold til sin gruppe sammenliknet med den øvrige befolkningen i Norge. Det betyr at de ikke er i flertall når det gjelder antall kriminelle personer i Norge. Det gis også ofte inntrykk av at norske fengsler er stappfulle av innvandrere, noe som ikke er tilfelle. Per 2008 var 87 prosent av alle gjerningspersoner, straffede og fengslede, uten innvandrerbakgrunn. Og det er ingen tegn på at den statistikken er i ferd med å endre seg nevneverdig etter 2008. Et annet viktig poeng er at overrepresentasjonen ikke skyldes innvandrerbakgrunn, men snarere har sammenheng med andre levekårsvariabler. SSB (2006) skriver:

”Bosted, utdanningsnivå, sosial bakgrunn og økonomisk situasjon er forhold som henger sammen med registrert kriminalitet. Betydningen av ikke-vestlig innvandrerbakgrunn blir kraftig redusert når vi kontrollerer for disse kjennetegnene. Både kjønn, sosial bakgrunn (foreldres utdanning), egen utdanning og økonomiske problemer har større betydning enn innvandrerbakgrunn i seg selv.” 

Rapporten kan i sin helhet lastes ned her